— Det hadde brått blitt mange hytteinnbrudd i distriktet om jeg ikke hadde havnet i prosjektet, medgir Tor André Wagner.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Nå satser han alt på å klare en utdannelse på videregående - en utdannelse han var i ferd med å gi helt opp.

I et år har storprosjektet Lindesneslosen virket i Mandal, Lindesnes, Åseral, Audnedal og Marnardal. Kommunene jobber sammen med NAV og fylkeskommunen for å fange opp unge mennesker på vei ut i et liv på trygd. Og som i Wagners tilfelle: også kriminalitet.

Over gjennomsnittet

— For få år tilbake hadde Mandal 152 personer under 30 år på såkalt arbeidsavklaringspenger fra NAV - det dobbelte av landsgjennomsnittet. En ting er de økonomiske konsekvensene, vel så alvorlig er hva dette gjør med den enkelte person, sier ordfører i Mandal, Tore Askildsen, som var med å dra i gang prosjektet.

At 1 av 12 mandalitter mellom 18- 29 år mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger bringer kommunen på landstoppen.

Stans drop-outs

I tre år skal det årlig brukes 4,1 millioner kroner for få tallet ned på gjennomsnittet. Det mest opplagte er å forhindre drop-outs fra videregående skole: Elever som bare slutter og går til ingenting.

Det er nærmest umulig å få jobb med kun grunnskole

— Det er noe som slår svært negativt ut for livssituasjonen. Det er nærmest umulig å få jobb med kun grunnskole, sier rektor ved Mandal videregående skole, Oddvar Haaland.

Han har årlig rundt 20 elever som gjør nettopp det: Slutter for å ikke gjøre noe. Mange av disse står etter en tid i køen hos NAV for å få trygd.

— I kroner og øre koster en ung ufør samfunnet 11 millioner kroner gjennom livsløpet, sier NAV-leder i Mandal Sissel Wiig.

Fem personer er engasjert i Lindesneslosen.

— Vi har til en hver tid rundt 40 unge personer som vi jobber med, personer som har tung problematikk, sier prosjektleder Daniel Collett.

Mye mer enn skolelei

Dette er unge personer som sliter mye mer enn å være skolelei. Det er mennesker som gjerne har en vanskelig familiebakgrunn, som har slitt faglig og sosialt gjennom hele sitt skoleløp eller som har rusproblemer.

— Det er også angst og mobbing. I morges hadde jeg en elev på tråden som ønsket jeg skulle snakke med ham mens han gikk på skolebussen slik at han i det hele tatt maktet å gå på bussen, forteller Collett.

De følger et eget opplegg for å få de unge på rett kjøl. Innledende samtaler, yrkeskartlegging, utdanningsløp, samarbeid med arbeidsgiver/lærer og opplæring og trening på arbeidsplass.

— At vi følger dette opplegget, samt at det brukes så mye ressurser, vekker oppsikt, forteller Collett som får henvendelser fra hele landet på prosjektet.

Skal klare det

Selv om Tor André Wagner nå får mye hjelp til å klare seg, består dette av hardt arbeid. Han skulket for eksempel over to måneder av 10. klasse. Første året på videregående klarte han kun på grunn av hjelp fra sidemannen.

Jeg skal klare det

— Det er derfor mange hull i kunnskapen som må tettes. Men jeg skal klare det, sier 18-åringen.

Forsker på prosjektet

Arbeidsforskningsinstituttet har satt to forskere på å studere effekten av Lindesneslosen.

— Vi skal først og fremst se på virkningen og om det er mulig å få ned antall unge mennesker som dropper ut av skolen og slik få færre på trygd, sier forsker Kjetil Frøyland.

Han sier samtidig at de ikke bare skal være en nøytral beskuer.

— Vi ønsker å være en samtalepartner for prosjektet og bidra til at dette går riktig vei, sier han.

Han sier at landet over er det ulike prosjekt gående for å få ned antall drop-outs på videregående skole.

— Det som skiller Lindesneslosen ut er ressursbruken. Det er ingen som jeg vet som bruker så mye midler på dette. Dessuten er de unike i sitt samarbeid mellom skoleverket og arbeidslivet, sier Frøyland.