Mer enn én av ti vestegder går på uføretrygd

— I Vest-Agder er mer enn én av ti som dem som er i arbeidsfør alder på uføretrygd, forteller avdelingsdirektør Per Lund i Nav Vest-Agder til Fædrelandsvennen.

Samlet sett sender Nav Vest-Agder ut 1,4 milliarder kroner måneden i forskjellige pensjoner og stønader, tilsvarende 560 kroner i sekundet, ifølge utregninger Nav selv har gjort. Alderspensjonen utgjør den største andelen av utbetalingene, etterfulgt av uførepensjon.— Med tanke på at vi nasjonalt går fra 800.000 alderspensjonister til 1,3 millioner, er det klart vi står overfor noen utfordringer. Legger vi til at vi kommer senere i jobb grunnet lengre utdanning, og pensjonerer oss tidligere, sier det seg selv at byrden ved å holde velferdssamfunnet oppe vil bli tyngre, forklarer Lund, og viser til at snittalderen for pensjonering nå er på 59 år.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ:

Én av to kvinner går i «pensjonsfellen»

Det som bekymrer ham mer er andelen uføre i landsdelen.

Under en paneldebatt på fremleggelsen av SR-Banks konjunkturbarometer forrige uke uttalte Lund at dersom antall uføre i Vest-Agder hadde vært på nivå med nabofylket Rogaland, skulle uføreraten vært på 7,3 prosent. Den er i stedet på 11,5 prosent ettersom 13.084 vestegder mellom 18 og 67 år fikk uførepensjon i 2014

Færre uføre i Rogaland

— Hva er grunnen til at uføreandelen faller så fort man passerer Åna-Sira?

— Vi skjønner ikke hvorfor det er sånn. Noen mener at stor nedleggelse av industrivirksomheter i Agder-fylkene har skjøvet ut en arbeidsstyrke med mangelfull utdannelse og snever kompetanse. Andre peker på at vi har et ensidig arbeidsmarked. Men noe godt svar på det har vi ikke, sier Lund.

- Mer allsidig næringsliv

Fylkesdirektør Truls Nordahl i Nav Rogaland viser til to forklaringer på Rogalands lave uføreandel.

— De siste 20-30 årene har Rogaland hatt et mer allsidig næringsliv enn andre deler av landet. Det vet vi har innvirkning på hvor mange som klarer å komme seg inn i arbeidslivet, forteller Nordahl.

— Dessuten har vi en ganske ung befolkning, og i og med at sykdom er knyttet til alder, vil også dette gi utslag, sier Nordahl.

LangtidssykemeldteBåde når det gjelder utbetaling av sykepenger og dagpenger ligger Vest-Agder nær landssnittet. Det er på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, som man går over på etter ett års sykemelding, hvor fylket skiller seg ut.

— Langtidssykemeldte står for den største «rekrutteringen» av uføretrygdede med hele 80 prosent, forteller Lund og legger til at nettopp dette faktumet er blant det som bekymrer ham mest.

— Ansvaret ligger både hos oss, arbeidsgiver og den enkelte. Til tross for at mange blir uføre, ser vi at 2-300 kommer tilbake til arbeidslivet hvert år. Det vitner om at man kanskje kunne gjort noe før, sier Lund.

For lett?

— Er det for lett å bli ufør i dag?

— Man har vært gjennom et langt løp før man havner på uføretrygd. Men noen vil hevde ja, andre nei, på spørsmålet ditt. 11,5 prosent er uansett for høyt.

Han mener det handler om å se på mulighetene, også for bedrifter. Jo tidligere man tilrettelegger for at en sykemeldt kan komme tilbake i jobb, jo større sjanse er det for at vedkommende ikke blir ufør. Og her er private bedrifter bedre enn det offentlige, ifølge Lund.

- Ikke fett

— I 2014 var en gjennomsnittlig årlig uførepensjon i Vest-Agder på 200.300 kroner, ser man bort fra eventuelle ektefelle- og barnetillegg. Så det er ikke fett å leve på uføretrygd, mener Lund.

Utover langtidssykemeldte bekymrer NAV-sjefen seg også for yngre arbeidsledige uten fagbrev eller utdanning. Gjengangerne uten jobb hos Nav mangler nemlig dette.

— Et godt råd til foreldre med skoletrøtte barn er følgende: Sørg for at barna får fagbrev før de forlater redet. Har man det eller utdanning er man stort sett vaksinert fra å stå i våre ruller, sier Lund.

LES OGSÅ:

1000 sommerjobber er ledige

Nå må ungdommen kjenne sin besøkelsestid!

Mange arbeidsledige innvandrere

I tillegg til bekymringen over at mange unge uten fagbrev blir langtidssykemeldt har Nav-sjef Per Lund én annen særlig bekymring.

— En offentlig utredning, riktignok fem år gammel, viste at Vest-Agder var det fylket med størst andel innvandrere som droppet skolen. Under halvparten av fylkets innvandrere fullførte videregående skole i løpet av en femårsperiode, forteller Lund.

For selv om innvandrere i Vest-Agder bare utgjør cirka 15 prosent av befolkningen, utgjør de over 30 prosent av arbeidsledighetskøen.

— Årsakene kan være flere, dels kulturelt betinget, men vi ser mange av disse går lenge uten arbeid, er litt på tiltak, før de er tilbake på stønad igjen, forteller Lund.

— Et eller annet er galt- De høye uføretallene er en indikator på at et eller annet er galt eller skeivt, sier fylkeslegen i Vest-Agder, Geir Stangeland.

Han mener de høye uføretallene kan skyldes to ting:

— Enten kan det være noe med selve uførepraksisen i fylket og systemet rundt dette som bør gås gjennom, ellers kan det være et helsemessig problem i samfunnet, sier Stangeland, som presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner detaljene i saken.

— Fra vårt ståsted, som forvalter helse- og omsorgsoppgaver i fylket og har et ansvar for folkehelsen, er det interessant å finne ut hvorfor det er slik. Vi er akkurat i oppstarten av handlingsplanen for 2015 hvor vi blant annet vurderer om det er områder hvor vi skal sette inn et ekstra fokus. Da kan dette temaet være blant kandidatene, sier Stangeland.

— I en lei ende av skalaen- For alle mulige tall som knytter seg opp til Nav-ytelser ligger vi i en lei ende av skalaen, sier regiondirektør i NHO Agder, Siri Mathiesen.

Hun skjønner godt av Nav-sjefen er bekymret for den høye uføreandelen i Vest-Agder.

— Man må inn å ta et ordentlig tak for å få ned tallene. Prosjekter som er igangsatt på Hamar viser at det nytter, sier Mathiesen, som særlig ønsker å løfte debatten om de lange sykemeldingene som fører til uførhet.

— Det er også dypt tragisk at mange unge aldri kommer inn i arbeidsmarkedet i det hele tatt, men går rett inn i NAV-systemet. Det blir dyrt når man skal leve hele livet sitt på uføretrygd.

I et nasjonalt perspektiv er gapet mellom innbetaling og utbetalinger i Nav-systemet økende, noe som er veldig bekymringsfullt.

I 2011 utgjorde alderspensjonen 41 prosent av Navs totale utbetalinger på landsbasis, etterfulgt av uførepensjon med 17 prosent og arbeidsavklaringspenger med 11 prosent. Sykepenger utgjorde rett over ti prosent, fødselspenger rett under fem prosent og dagpenger rett over tre prosent.

Én av to kvinner i «pensjonsfellen»