Regjeringen har nylig foreslått å heve den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i to omganger — først til 72 år, deretter til 75 år.

I dag er den nedre grensen for å ta ut alderspensjon 62 år for arbeidstagere som har tjent seg opp en tilstrekkelig pensjon.

Pensjonsleverandøren Storebrand har fått Norstat til å spørre 1000 nordmenn om de synes det er en god idé å heve den nedre aldersgrensen for når du kan ta ut alderspensjon, tatt i betraktning at levealderen øker.

Flere menn vil heve

Undersøkelsen viser at to av fem nordmenn mener at dagens aldersgrense på 62 år bør heves. 45 prosent av mennene som er spurt, mener at den nedre aldersgrensen bør heves, mens kvinnene er mer skeptiske. 34 prosent av dem mener den bør heves.

Det er størst forståelse for å heve pensjonsalderen blant de yngste, men forskjellene er små.

Storebrands pensjonseksperter mener at de små forskjellene mellom aldersgruppene er noe overraskende. - Man skulle tro at de yngste er mer motivert til å stå lenger i arbeid enn de eldre, sier Storebrands pensjonsekspert Knut Dyre Haug.

- Det som bekymrer meg, er om realitetene om fremtidens lave pensjonsnivå har sunket inn hos dagens yrkesaktive. For en ung arbeidstager snakker vi om 10-20-30 prosent lavere pensjon som andel av lønnen sammenlignet med dem som går av i dag, sier Haug.

- Folk betaler selv

Jon Hippe i forskningsstiftelsen Fafo har vært sentral i forbindelse med pensjonsreformen og ikke minst i en del av utredningene innen Banklovkommisjonen som lå til grunn for nye tjenestepensjoner.

Han minner om at levealdersjusteringen er en sentral og grunnleggende del av pensjonsreformen av 2011. Den ble valgt istedenfor å heve pensjonsalderen.

Den innebærer at den opptjente pensjonen din fordeles på det antall år du forventes å leve. Sagt på en annen måte: Den årlige pensjonen din justeres i takt med den forventede levealderen for ditt årskull. Med stadig høyere levealder må yngre årskull jobbe litt lenger for å få den samme årlige pensjon.

- Denne grunnleggende endringen i pensjonssystemet innebærer at folk betaler selv hvis de går tidlig ut i pensjon. Flere andre land øker pensjonsalderen når levealderen går opp, men det gjør vi ikke i Norge, sier Hippe.

- Tror du at en oppjustering av den nedre pensjonsgrensen på 62 år likevel kan komme hvis levealderen etter hvert nærmer seg 100 år?

- Jeg ser at grensen kan bli presset oppover i løpet av noen år fordi det kan bli en svært lang periode hvor folk kan kombinere pensjon og arbeid fleksibelt, i prinsippet fra 62 til 75 år. Det vil kreve mye av arbeidsgivere som skal tilrettelegge for denne fleksibiliteten, sier Hippe,

Fafo-lederen ser ikke dette som et sentralt spørsmål i den norske pensjonsdebatten nå. De øvre grensene i arbeidsmiljøloven er klart viktigere, mener Hippe. Og han minner om at vi heller ikke er blitt enige om å legge om de offentlige ansattes tjenestepensjoner ennå. Det står først på reformlisten nå, mener han.

Storebrand på motsatt fløy

Dyre Haug i Storebrand mener på sin side at spørreundersøkelsen om folks syn på den nedre pensjonsgrensen er viktig.

- Økende levealder, bedre helse og endrede forbruksvaner gjør det naturlig å spørre folk hva de synes om aldersgrensene for pensjon, slik vi gjør gjennom denne undersøkelsen, sier Dyre Haug.

- Og det er på høy tid å ta debatten om å heve gulvet for en mulig inntreden i pensjonisttilværelsen. Det må skje i lys av at levealderen har økt med fem år i løpet av de siste 25 årene, sier Dyre Haug.

Han mener at det er viktigere å heve den laveste pensjonsalderen enn å fokusere på den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, som er 70 år.

Må ta regningen selv

- Dette bør i hvert fall sees i sammenheng. I dag er spennet i arbeidsmiljøloven fra 62 til 70 år. Forslaget fra arbeidsminister Eriksson er å endre spennet fra 62 til 72, senere til 75 år. Da bør også nedre grense etter hvert justeres.

- Jeg synes det er rimelig å forvente at man står noen år lenger i jobb hvis man lever ti år lenger enn tidligere generasjoner. Hvis man likevel ønsker å gå av tidlig, må man ta regningen selv, og da er privat sparing til pensjon en forutsetning, sier Dyre Haug.

- Det er få arbeidstagere som jobber etter fylte 67 år, så vi mener at det er mye viktigere at man får flere til å fortsette å jobbe utover 62, sier Dyre Haug.

Annerledeslandet

Pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i rådgivningsfirmaet Steenberg & Plahte tror det virker bakvendt for en del at vi i Norge faktisk har senket den nedre grensen for uttak av alderspensjon fra Nav med hele fem år, mens man ellers i Europa jobber for å øke pensjonsalderen.

- Det er imidlertid viktig å huske på at fleksibelt uttak ikke nødvendigvis sier noe om folk faktisk trer ut av arbeidslivet eller ikke. Med pensjonsreformen er nemlig uttak av alderspensjon ikke nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men når man skal ta ut sin alderspensjon fra Nav. Erfaringene viser at mange velger en kombinasjon av pensjonsuttak og fortsatt jobb, sier Plahte.

Hun påpeker at dagens yngre trolig kan glemme muligheten til å starte tidlig uttak allerede ved fylte 62 år. De antas å leve vesentlig lenger og dermed får de en årlig alderspensjon som ikke vil være stor nok til at de fyller vilkårene for rett til tidlig uttak allerede fra fylte 62 år.

- Mens offentlig ansatte kun har fleksibilitet hva gjelder alderspensjon fra Nav, gjelder fleksibiliteten både for AFP-en og tjenestepensjonen i privat sektor. Det er flere som jobber noe lenger etter pensjonsreformen, og da særlig de i privat sektor som også har AFP, sier Plahte.