Søndag kveld publiserteFædrelandsvennen historien om atFiladelfia Kristiansand i samarbeid med Spareskillingsbanken foreslo at medlemmene kunne ta opp lån på opptil 250.000 kroner for å gi i gave til byggingen av kongressenteret Q42 til 600 millioner kroner.

— Hvordan har de siste dagene vært?

— Som pastor hadde jeg egentlig fri mandag, og jeg hadde planlagt en rolig dag med å skrive et par artikler for Filadelfiamagazinet. Klokka 07 ringte P4 Nyhetene. Derfra gikk det i ett med lokale og nasjonale medier helt fram til direktedebatt i Dagsnytt Atten på kvelden.

- Hvordan har saken preget deg?

— Jeg er ganske god på å sove, og har spist helt vanlig. Dette trigget meg til å håndtere det på en riktig måte. Jeg føler vi står samlet i ledelsen i Filadelfia Kristiansand, vi er trygge på ståstedet vårt og vi har ikke har noe å skamme oss over eller skjule.

- Hvordan har det påvirket familien din?

— De følger med. Jeg er ikke på Facebook, og der har det visst vært veldig mye rart. Familien min har imidlertid stor forståelse for det jeg gjør, og de er ganske stolte over at jeg har stått i det, og de har backet meg veldig opp. Men det er klart de ikke er upåvirket.

- Hva har du lært av det som skjedde?

— At media har stor makt, og at ytringer på Facebook kan skape stormer som akselererer og at mange ting kommer ut av sine proporsjoner. Nå skjønner jeg enda tydeligere at intern kommunikasjon og offentlig kommunikasjon er to forskjellige ting.

- Da Filadelfia og Spareskillingsbanken trakk tilbudet argumenterte dere med at tilbudet ble misforstått. Mener du at lånetilbudet egentlig er bra?

— Ja, jeg mener det er bra, men når det skaper en sånn storm så må vi forholde oss til det, vi er tross alt i et samarbeid med banken. Faren er at bankene framover vil nekte å inngå i slike låneordninger. Det vil frata frikirke-Norge en viktig måte å finansiere bygging på. Vi får jo ikke statsstøtte til investeringer. Filadelfia Kristiansand klarer oss helt sikkert i dette prosjektet, vi hadde budsjettert med å få inn fem millioner kroner på disse lånene.

- Hva tror du er årsaken til at tilbudet ble misforstått?

— Det er vanskelig å si, men mange skjønner ikke menighetskulturen og vår forståelse av gleden i det å være med å gi og bidra med dugnad.

- Er det flere ikke-religiøse enn religiøse som kritiserer dere?

— Ja, men jeg vil ikke bruke ordet religiøs - for det er så mye. Men det er stor forskjell mellom aktive kristne og andre.

- Hva skal til for at dere innfører ordningen igjen?

— Nå er ikke det tema, vi har tatt en beslutning sammen med banken.

- Betyr det at hensynet til omdømmet er viktigere enn låneordningen?

— Dette er ikke av hensyn til vårt omdømme. Det er nok heller hensynet til at vi står i samarbeid med banken.

Slik skal kvartal 42 se ut når det står ferdig neste høst. Dette er inngangspartiet til Q42 ved krysset Dronningens gate og Elvegata.  Bare timer etter at fvn.no publiserte sak om lånetilbudet for givere til Filadelfia Kristiansand, trakk Spareskillingsbanken og menigheten det tilbake. Foto: Kristin Jarmund arkitekter AS

— Hvordan klarer en menighet med rundt 1500 medlemmer å skaffe 600 millioner kroner?- Som alle andre som bygger. Vi fikk en egenkapital på 100 millioner kroner da vi solgte bygget vårt i Dronningensgate, så hadde vi noen runder med aktuelle entreprenører, og inngikk samarbeid med BRG og HSH som medeiere i prosjektet.

- Pengene fra innsamlingen av 25 millioner kroner skal i hovedsak gå til teknisk utstyr, blant annet til kongress-salen. Hvorfor er det nødvendig at dere har det aller dyreste og mest moderne av teknisk utstyr for å evangelisere?

— Vi skal leie ut kongress-senteret i et marked med profesjonelle aktører. Vi er nødt til å følge med i tiden, og vi ønsker ikke en kongress-sal med dårligere lydanlegg enn andre tilsvarende i Norges land. Og like viktig er det at vi ikke har ønske om at verdens viktigste budskap om Jesus som verdens frelser, skal komme ut med dårlig kvalitet.

- Kan du utelukke at medlemmer av menigheten ville ha opplevd pengebønnen med lånetilbud som utilbørlig press?

— Det å skulle utelukke blir ikke helt troverdig. Vi kjenner ikke folks innerste tanker, og mener at vi er varsomme. Å beskylde oss for utilbørlig press - det har ikke vært vår intensjon. Det er medlemmer av menigheten som har hatt et turbulent liv de har kommet ut av med vår hjelp. Noen av disse har dårlig økonomi, og det er selvfølgelig ikke vårt ønske å påføre dem unødig gjeldsbyrde.

- Økonomiprofessor ved Universitetet i Agder, Roy Mersland sa til Fædrelandsvennen at kanskje en eller to i menigheten vil oppleve utilbørlig press. Hvor mange må oppleve det som utilbørlig før menigheten mener det ikke er riktig å bruke en slik ordning?

— Det blir hypotetisk spørsmål.

- Kan du se at familier kan komme i vanskelige dilemma mellom å ta opp lån til menigheten, eller til andre ting de kan trenge i hverdagen?

— Det må hver familie avgjøre, det skal ikke vi blande oss opp i, vil man ikke være med, så er ikke det noe problem.

- Men dere må ha gjort dere etiske refleksjoner rundt dette?

— Ja, selvfølgelig. Den form for etiske refleksjoner har vi holdt på med lenge. Frivillige gaver er bærebjelken er i vår drift, det har vi alltid forholdt oss til. Hvis du blir ufin overfor giverne mister du mulighet til å motta gaver.

- Har du bedt Gud om hjelp i denne saken de siste dagene?

— Ja, vi regner med Gud, og ikke bare Gud, men Jesus Kristus som er mellommannen. I Salmenes bok 32,8 står dette: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.

- Hvilken hjelp har du fått?

— Han har gitt fred og jeg kjenner at han gir trygghet midt i denne stormen.

- Hvordan er det å drive menighetsarbeid samtidig som antallet som tror på Gud stadig synker?

— Det sies jo det, og statistikkene viser det. Men vi opplever at mange faktisk kommer til tro, ikke bare fra de som sliter med livet, men også andre.