Hvordan er interessen for lokalprodusert mat på Sørlandet?

— Det har aldri vært større etterspørsel etter lokalmat - alle er opptatt av det for tiden. Økologisk mat står også på ønskelisten til forbrukerne, men den er ennå ikke havnet på handlelisten deres. Mange snakker om lokalmat, men færre går til store anstrengelser for å kjøpe det. Mange sliter dessuten med å få tak i lokal mat, folk vet rett og slett ikke hvor de skal finne den. Følgelig er det et stort gap mellom etterspørsel og tilbud på lokalmat.

Serveringsbransjen klager på at produktene er lite tilgjengelige og at de bruker lang tid på å finne leverandører, og at når de endelig har funnet en, så kan de ikke stole på at leveransene kommer.

Hva skyldes dette?

— Mange produsenter har ikke nok innsikt i hva som skal til for å få produktene ut på markedet, eller de mangler ressurser til å fronte markedet og den etterspørselen som er der. Markedsinnsikten er rett og slett for svak; de kjenner for lite det markedet de produserer for. De produserer gjerne ut fra hva de har tilgang til av råvarer, hva de liker å lage eller hva de har kompetanse på, i mye større grad enn ut fra hva markedet vil ha og hva slags muligheter som ligger der.

Økologisk mat står også på ønskelisten til forbrukerne, men den er ennå ikke havnet på handlelisten deres.

Randi Vedal

Mange produsenter er også små. Skal vi få varig verdiskaping, må man opp i volum. Dette stopper mange lokalmatprodusenter, som ikke klarer, eller vil, gå opp i skala. Ofte sprer produsentene seg også på for mange områder, i stedet for å konsentrere seg om det som selger godt.

Hva betyr innholdet i maten for dagens forbrukere?

— Supertrendene i markedet går på sunnhet, autensitet og helse. Folk blir pepret med informasjon om hvor dårlig det står til med tanke på sykdommer og epidemier i Europa og blir mer bevisst på lokal mat. Foreldre vil vite hva de putter i barna sine, og er opptatt av å bruke mindre salt og sukker. Motstanden mot tilsetningsstoffene bare øker. Vi ser det på spesialforetninger som dukker opp og tilbyr den rene, autentiske maten. Matvarekjedene vil demme opp for trenden for ikke å miste kundene sine. De vil ikke bare være billigforretninger for basisvarer, men ønsker å være fullsortimentsforretninger.

Hvor viktig er det for folk at maten er lokal?

— Enda viktigere er «sporbarhet», altså det at maten har en historie og folk vet hvor den kommer fra. Forbrukerne ønsker ikke en generell «Mat fra Agder»-merking, men vil vite nøyaktig hvor ting kommer fra. Folk vil ha mat som er ren og mer hjemmelaget enn den industrielt tilverkede maten.

Selges lokalmat i kjedebutikkene?

— Den store utfordringen vi jobber med nå er å få produsentene av lokale matvarer inn i store kjedene der forbrukerne er. De store kjedene er nå betydelig mer åpne for lokalmat enn de har vært før. Da krevde de at en produsent måtte kunne levere til samtlige butikker i kjeden over hele landet. Nå legger de mer til rette for at produsenter kan levere smått, og i sesong, og at produsentene kan få levere kun til sine lokale butikker i kjeden, og at de dessuten kan få levere til flere mottakere lokalt.

I dag knives kjedene i sin markedsføring om å være «din lokalmatbutikk». Kjeder bruker nå slagord som «Matskatter fra Agder» i sin markedsføring. For kjedene er dette mer verdidrivende enn økonomidrivende. Det er del av en større trendbølge som vokser og som kjedene ønsker å være del av.

Men hvis dette skal lykkes, forutsetter det at de lokale produsentene sørger for riktig merking og registrering og slikt.

Hvordan får de kompetanse på slikt?

— Vi hjelper dem med kurs og seminarer om aktuelle temaer som økonomi og EPD-registrering, som er det systemet som brukes for å komme inn i dagligvarehandelen. Vi har designskole der de lærer hvordan de skal velge byrå, forvalte et design og gjennomføre en designprosess, og vi holder seminarer om avgifter, nye krav til merkeforskrifter og sporbarhet.

Dessuten driver vi med kompetansemegling. Det vil si at vi reiser rundt til lokale produsenter og analyserer behovene deres og sørger for at de får vite hvilken hjelp de kan få tilgang på — blant annet på produktutvikling, hvordan de skal forholde seg til Mattilsynet og matsikkerhet, og kalkulering. De kan også få hjelp til merkevarebygging og til å komme i kontakt med andre produsenter.

LES OGSÅ: