Norges sydligste fiskekaker er saftige, fulle av smak og så rike på fisk, sjø og en anelse muskat at de må nytes i dyp konsentrasjon. Det er lunk i høstsola, havblikk og rolig på brygga utenfor fiskebutikken og mottaket på Båly som ligger nokså langt nede på Lindesneshalvøya.
Hvilke egg er best?
Ingen fiskebåter med fangst har rundet moloen og lagt til kai i dag. Dermed er måkene lydløse. Men Jentan på Båly, bestående av duoen Lene Fjeldskår (30) og Live Ueland (31), er langt fra lydløse. De snakker om krabber, torsk og flyndre, brosme, lange og høstens høydepunkt; hummeren. Og en storkjefta breiflabb som de har liggende på is. Men begges klare favoritt er torsken. Torsken med perlemorskjøtt som flaker seg når den er riktig kokt eller bakt i ovnen.
— Vil dere smake vårrull med brosme? Fisken marineres, og sammen med revet gulrot og løk ruller jeg alt inn i rispapir og frityrsteker. Smak!
Berømte Bålyfiskekager
Ingen av dem er født i Fiskens tegn, men fiskerjentene på Norges sydspiss kan fisk. I to år har de forsynt folk fra Flekkefjord til Kristiansand med fisk og skalldyr fra lokale fiskebåter. Den største som leverer til brygga er fiskebåten MS Nesejenta. Sjømaten blir det delikatesser av til koldtbord: Rekesalat — en klar fordel at Live er fem ganger verdensmester med rekorden 22 reker på 58 sekunder - fiskesuppe, vårruller med brosme og de for lengst berømte «fiskekagan». Jentan på Båly driver stort innen catering.
Når vi blir mer kjent over kaffe og fiskekaker, kommer fiskehistoriene. En av dem er sånn:
Lene er i selskap hos forholdsvis nybakte svigerforeldre. Med seg har hun datteren Lilly på fire. Det blir servert fiskekaker. Etter en bit, spytter Lilly ut og ser fortvilet bort på mamma og sier: «De smage ikkje sånn som fiskekagan på Båly.»
— Det er jo god reklame da, ler Lene. Oppvokst i Lillehavn, og nestennabo med Lindesnes fyr. Og takknemlig for at svigerforeldrene tok datterens opptrinn med en god latter.
Et liv med fisk
— Kvalitet, kvalitet, kvalitet, sier Live og Lene i kor. Så er det viktig med gode folk i ryggen.
— Vi er utrolig heldig med jentan som jobber hos oss. De er glade, står på og lager mat med hjertet. Vi er nesten som en liten familie.
Kortreist og bærekraftig hos Ugland
Med spangereidlua dytta ned på hodet, sorte forklær og masse entusiasme — men framfor alt kunnskap - snakker de om fiskefilosofien sin, enkelt og ekte, som er det beste. De er kompromissløse og finner seg ikke i «juks». Fiskeprodukter laget av fersk, lokal og flott fisk er naturlig nok dyrere. Men begge opplever at når det smaker dobbelt så godt, så betaler folk for varene.
— Ærlig talt, kan du tenke deg noe verre enn emmen smak på fiskemat?
Live rynker på nesa og ser utover sjøen.
Solgte 480 munker på en dag
— Fisk skal ikke lukte annet enn sjøvann, ellers er den ikke fersk, uansett hva de sier bak disken, sier Lene strengt.
Hun er vokst opp i en fiskerfamilie, der det meste har dreid seg om fisk. Om å fiske, rense og spise. Med en bestefar, far og bror som er fiskere. Hele Lillehavn ble jo bygget på fisk. Nå er det ikke mye igjen som minner om det. Men utsikten mot havet, sjølukta og vinden som nesten alltid blåser, er ikke forandret.
Den gode matopplevelsen
De møttes en sommer for ti år siden. Jærbuen Live kom til Lindesnes på ferie og reiste aldri hjem igjen. I sju år drev hun og Lene Lindesnes Gjestehus før de satset og ble «Jentan på Båly» i 2012. Men om de jobber i sjøkanten, sitter de ikke ofte med tean i tanga. De er altfor opptatt av matopplæring. Og mat? Det er fisk, naturligvis.
— Vi jobber også med smaksbevissthet og planlegger å besøke barnehager med fiskekakene våre. Ungene elsker det. Helt sant, forteller Live. Hun er mamma til Tonning (3 ½ ) og Bjørg (1). Sistemann gaper når hun får fiskekaker, mens Tonning gjerne må lures litt. Får han fiskekake i kakemannform, er det ok.
— Bakt torskerygg, nam, nam, sier Lene og snakker hengivent om indrefileten på torsken. Og oppfordrer foreldre til ikke bare å servere lakseloin. Det er noe med smaken av vill fisk! Lene og Live er overbevist om at når fisken er god nok - og beinfri - vil ungene også ha den.
Med vinduene mot havet
Noe som fortsatt er vondt og vanskelig å snakke om, er hvordan Lenes familie, fiskenæringen og lokalmiljøet mistet sine kjære Arnfinn og Øystein Fjeldskår i ulykken med forliset av MS Carina tidligere i år.
— Vi har dyp respekt for havet og fiskeriet. Det er viktig å sette pris på det som kommer fra sjøen og det ligger mye hardt arbeid bak maten vi spiser. Og dessverre har vi skjønt betydningen av ordtaket Havet gir og havet tar. Det var Lenes to onkler som omkom.
Lene var ti år første gang hun var med faren om bord i fiskebåten. Og det var ingen inn og ut-tur på dagen, men en uke på sjøen der de leverte fangsten i Hirtshals før de dro hjem igjen over Skagerrak. Lene var sjøsyk det meste av tida. Likevel er hun glad i fisk, er utdannet kokk og lever av fiskemat. Hun forteller at bestemor Edith er 86 nå, og en av de 15 fastboende som er igjen i Lillehavn. Lene viser fram boka som kusine Sissel har laget om uthavna. Et av bildene viser Edith som sitter med kikkerten foran stuevinduet som vender ut mot sjøen. Alle sønnene ble fiskere.
1. oktober startet hummerfisket. Med liv og røre på bryggene de første dagene, og i Lillehavn lever fortsatt tradisjonen med å spise fleskepannekaker etter det første trekket. Lene fisket også hummer da hun var liten.
— Venninna mi og jeg hadde to teiner hver. Men vi hadde ikke agn. Og agn er viktig for å lokke hummeren inn, så det «lånte» vi av en onkel. Forsynte oss littegrann fra tønna når ingen så.
Lene og Live ler. Forteller at de er så samkjørte at jentan på jobben ofte kaller de LEVE. Og leve gjør de. Både for familien, fisken og kundene sine.
— Har du ikke hjertet med i det du gjør, blir livet stusslig.
LES OGSÅ: