For å finne litt ut av eggemysteriet dro vi til Jørn og Ruth Kylland Martinsen på gården Tjamsland i Birkenes. De har helt nøyaktig 2175 høner og er den eneste store produsenten av økologiske egg i Aust-Agder.
For å kunne kalle eggene sine økologiske, må hønene deres ha tilgang til et uteområde, med 4 m2 per høne. På Tjamsland har Jørn og Ruth en inngjerdet luftegård på åtte mål i skogen bak hønsehuset. Hver formiddag slippes hønsene ut, og hver kveld tas de inn igjen.
— Inngjerdingen er i grunnen mest på grunn av rovdyr, hønene g
år ikke så langt fra hønsehuset. Men vi har hatt både grevling og rev her. Og kommer de inn i hønsegården, dreper de for fote, forteller Jørn Martinsen.
Fôret
Hønene må også kun få økologisk fôr, uten syntetiske vitaminer og uten sprøytemidler. De får heller ikke genmodifisert mais, forklarer Martinsen. Hønene hans får fôr som inneholder mais, korn, soyamel, rapsfrø — og paprikapulver, fordi det gir fin farge på plomma.
Fruktene av Harriets hage
— Produksjonen av økologiske egg er liten i forhold til egg fra frittgående høner. Men egg fra frittgående høner selges det så mye av at det er cirka 50/50 etterspørsel etter det og det som nå heter egg fra høner i miljøinnredede bur, forklarer informasjonssjef Ellen Flø Skagen i Nortura.
Dyrevelferd
Da Jørn og Ruth flyttet til Tjamsland i 1996, var ikke planen å bli bønder. Hun var sosionom og diakon, han økonom. Men gården har vært i Jørns slekt i 200 år, og de ville gjerne bo her.
Gradvis ble de fristet til å drive gård, og landet på høns. Planen var å drive konvensjonelt med noen tusen burhøns. Men de var opptatt av dyrevelferd, og hadde ikke lyst til å bruke sprøytemidler.
— Det som teller mest for oss, er velferden for høna, sier Jørn Martinsen.
Stor etterspørsel
Så da en kunde meldte behov for å kjøpe økologiske egg i 2005, ble beslutningen tatt. Først med et begrenset antall, så tusen - som viste seg å være altfor lite i forhold til etterspørselen. Etter bare ett år ble innredningen skiftet i det nye hønsehuset slik at det ble plass til 2175 høner.
Den daglige leveransen er på 95 prosent, det vil si at det blir cirka 2000 egg å selge hver dag.
Jørn og Ruth kjører selv eggene ut til butikkene, som regel en gang i uka. Det gjør de for at det skal bli økonomi i eggproduksjonen.
Varme
— Kjøper du eggene våre i butikken, kan de fortsatt være varme når du får dem, sier Jørn.
En kokk og en verdensmester med sans for fisk
I dag skal Ruth til en butikk i Kristiansand med sju kasser. Ekteparet leverer til alle butikkene i en av de store butikkjedene i Aust-Agder, til en del hoteller og restauranter og til et par firmaer som leverer mat på døra til faste kunder.
— Vi har egentlig for lite egg i forhold til etterspørselen, forteller Jørn. Han har selv erfaring fra dagligvarebransjen og sier han derfor vet hvordan han skal gå fram for å få lov til å levere utenom grossistene. Men for å kunne det, måtte han gjennom ei papirmølle av dimensjoner, blant annet for å få den nødvendige Grønt punkt-sertifiseringen.
Ingen bur
Når Jørn åpner døra til hønsehuset, er det bare hvitt å se, iblandet røde nebb. Det blir masse, masse flaksing, hønene liker åpenbart ikke besøk. Både av hygieniske årsaker og for ikke å skremme hønene får vi ikke gå inn i hønsehuset, der hønene bor i åpne «hyller» i fem etasjer.
På et kontor vegg i vegg slår Jørn på en maskin, og straks kommer nylagte, varme egg ut av veggen på et slags samlebånd. Her står Jørn eller Ruth hver morgen og legger seks og seks egg i kartonger merket Tjamsland gård. «Økologiske egg fra utegående høner» står det på pakningen. Hver pakning stemples med holdbarhetsdato — nøyaktig 28 dager seinere, slik EU foreskriver.
Kortreist og bærekraftig hos Uglands
Jørn og Ruth kontrollerer eggene samtidig som de pakker dem, og vasker de som trenger litt rengjøring. Det meste av verpingen skjer tidlig på formiddagen, men de har også en oppsamlingsrunde om kvelden, samtidig som de slipper hønene inn igjen etter en dag ute.
Lunsj i det fri
Vi går ut i innhegningen bak hønsehuset. Jørn åpner fire luker på veggen, og noen få høner våger seg ut i det fri. Sakte fylles plassen, og hønene serveres dagens lunsj i det fri — nyslått plengress og myse.
Jørn og Ruth har nemlig også begynt å lage ost, og har derfor fått melkekyr. Det er en grei bigeskjeft for å få brukt hønsemøkka til noe nyttig - som gjødsel på jordene for grasproduksjon til kyrne.
— Det gjør mye for smaken på eggene at hønene spiser gras, mener Jørn.
Lever i 80 uker
Hønene får ekteparet fra en gård i Rogaland, som har fått dem fra Nederland. Hønene verper fra de er 17-18 til 80 uker gamle. Da synker produksjonen, de blir avlivet, og nye 2175 høns ankommer.
De første ukene læres hønene opp til hvor de skal verpe, og hvor de skal spise og drikke. Forskning ligger bak måten å innrede og bruke lys i hønsehus. Inne på kontoret er det sju klokker som styrer hønenes liv, med lys, fôring, vagling og strøing.
I 60 uker bor hønene på Tjamsland. Så er det over.
— Nei, vi kan ikke bruke dem til noe etterpå, ingen vil slakte høne lenger. Dessverre, sier Jørn Martinsen.
LES OGSÅ: