Debatten om rus blir fort polarisert, og man kan få inntrykk av at det handler om å være «for eller mot rus». Charlotte Beckmann Finnestad i KrF spør for eksempel om man nå ser en «ny rusholdning» i Kristiansand. Men Folkehelseinstituttets tall som hun refererer til, viser jo ingen store endringer: Cannabisbruken blant unge voksne har vært stabil de siste årene, mens kokainbruken har økt noe. Ungdata-undersøkelsen finner heller ingen alarmerende økning. Forskerne spør i Ungdata-rapporten fra i fjor, presentert under overskriften «Det går greit i Agder», hvorfor det skrives i media om at for eksempel kokain er «overalt» – når forskning og fagkunnskap viser noe annet.

Innvendingene som har dukket opp etter saken om Mosvold og Gundersens reaksjon mot en russebuss, handler ikke om å bagatellisere at rusmisbruk kan være veldig skadelig. Det handler heller om hvordan vi kan unngå å gjøre mer skade, om det er så er med de beste intensjoner. For når Norge utpreger seg med høye overdosedødsfall, må vi innse at vi ikke har fått grep om rusfeltet med denne straffelinja som har dominert siden 1960-tallet.

Gode intensjoner til tross

Intensjonene til Kurt Mosvold og Roy Gundersen kan ha vært de aller beste, da de ville sette grenser overfor russen de hadde inngått en avtale med. Sånn flere av oss kjenner dem, vil investorene andre vel og vil bidra positivt til samfunnet rundt seg.

Men at det blir problematisk når saken slås opp i media, har blant andre Liv Iren Hognestad redegjort godt for. Når unge lett kan identifiseres ut fra teksten, og mistanken mot dem massedistribueres uten bevis og lov og dom og tilsvar, skurrer det i presseetikken. Sjefredaktør Ljøstad tar ikke selvkritikk for dette, men sier seg enig i at Fædrelandsvennen kunne stilt flere kritiske spørsmål til politimannen som er sitert i saken, som har vært medlem av omstridte NNPF. Fædrelandsvennen er blant flere aviser som også tidligere har blitt kritisert for å slippe til interesseorganisasjonen NNPF i for stor grad i sin dekning av rusfeltet.

Det er særlig her saken føyer seg inn i et trist mønster av at målet helliger middelet på rusfeltet. Det gjør at man behandler folk dårligere der enn ellers. Det er ikke greit.

Så viktig at alle midler er tillatt?

Norge har en lang og lite stolt tradisjon for at mennesker som bruker rusmidler henges ut, mister andre muligheter uten saklig grunnlag, stigmatiseres og får dårligere hjelp i helsevesenet – for å nevne noe. Mye av dette kan det paradoksalt nok ligge gode intensjoner bak, fordi man for enhver pris vil avskrekke folk fra å bruke rusmidler som kan skade dem.

Men summen av straff- og- advarselslinja har ført til at menneskerettighetene til folk som bruker rusmidler ikke blir godt nok ivaretatt. Her anbefaler vi Norsk institusjon for menneskerettigheters ferske rapport om Rus og menneskerettigheter, som går grundig gjennom problemene dette har skapt. Uansett hvor godt ment det var, har det gjort skade.

Men hjelper det?

Og vet vi en gang om straff og advarsler faktisk virker mot skadelig rusbruk?

Fagkunnskapen peker mot at det er heller tvilsomt. Et stort flertall av de som får de største helseskadene av rus har andre underliggende problemer, som traumatiske erfaringer med vold og overgrep, eller diagnoser som ikke blir oppdaget eller fulgt opp. Det viser seg å hjelpe lite å advare mot rusmidler hvis livet ellers gjør så vondt at man er fast bestemt på å flykte fra det.

Det er mer krevende, men også bedre hjelp, å ta tak i de grunnleggende livsutfordringene. Her er tidlig innsats avgjørende. Da trenger vi en ivaretakende skole, trygge møteplasser og aktiviteter for ungdom, tilgjengelige voksne, god hjelp for psykiske utfordringer, og utrøttelig kamp mot vold og overgrep – for å nevne noe.

Forebygging og trygging

Saklig informasjon om farene ved rusbruk, som at kokain er sterkt vanedannende og skader hjertet, er også nyttig. Vi trenger også bedre tiltak for å oppdage de farligste stoffene, som å tilby rusmiddelanalyse. Det kan redde liv.

Også de som ikke blir avhengige, kan utsette seg selv og andre for risiko der og da når de ruser seg. Det gjelder ikke minst høyt alkoholinntak, som fører ut i faresonen både i trafikken, og for å begå eller utsettes for overgrep. Heldigvis er flertallet av russ og andre unge dette bevisst.

Vi i MDG mener at vi må ta oppdatert kunnskap på rusfeltet på alvor. Det innebærer mer hjelp og skadereduksjon, og mindre straff og stigmatisering. Og ikke minst krever det av oss at vi ikke firer på hvordan vi behandler medmennesker, når det er rus inne i bekymringsbildet.

Det vi i hvert fall kan være trygge på at hjelper for det meste, er å bli behandlet med respekt og omtanke.