Investorene Kurt Mosvold og Roy Gundersen har hatt gode intensjoner. Og så blir det feil likevel. Investorene er sitert på at det siste de ønsker, er å ødelegge guttenes russetid. At disse kjekke ungdommene ikke forstår alvoret i kriminaliteten de er med på. Jeg kjenner ingen av guttene på bussen, og vet heller ikke om noen av dem har brukt narkotika, men jeg blir overrasket hvis ikke medieomtalen allerede har gitt russefeiringen deres en real knekk.

Jeg kan heller ikke gjøre krav på å ha fullstendig oversikt over antall russebusser i Kristiansands-området med gutter, men spesielt mange er det ikke, og kun en har leid lagerplass på Høie. For de som har litt bedre oversikt enn meg, er det ikke spesielt vanskelig å identifisere hvilken buss og hvilke gutter som nå har fått mistanken om narkotikabruk plassert på seg.

Hvorfor gikk investorene til avisa med historien? Hadde det ikke vært tilstrekkelig å bryte avtalen? I rettsvesenet er uskyldspresumpsjonen, at man er uskyldig inntil man er endelig dømt, et grunnleggende prinsipp. Hvorfor gjelder det ikke her?

– Investorene Kurt Mosvold og Roy Gundersen har hatt gode intensjoner. Og så blir det feil likevel, mener Liv Iren Hognestad. Foto: Jacob J. Buchard

Og hvorfor publiserte Fædrelandsvennen saken? De tar riktignok sine forbehold, og bruker formuleringer om at investorene hevder at avtalen er brutt, og spør hvordan de kan være sikre på det. Avisa har vært i kontakt med bussjefen, som ikke ønsker å kommentere oppsigelsen eller anklagene, og kan slik kvittere ut at de har gitt mulighet for samtidig imøtegåelse. I artikkelen spør man også om ikke investorene med dette kaster mistanke mot en hel russegruppe, noe de to også bekrefter. Men det hjelper lite med den kritiske holdningen overfor Gundersen og Mosvold når avisa selv bidrar til å massedistribuere den samme mistanken.

Jeg kan ikke med sikkerhet si at investorene eller regionavisen tråkker over noen grenser her. Jeg stiller spørsmål ved om alle på bussen var myndige da avtalen ble signert, eller om enkelte av avtalene er ugyldige opp mot vergemålslovens paragraf ni.

Artikkelen er etter min vurdering presseetisk problematisk på flere områder. Har man kontrollert at opplysningene som gis, er korrekte? Har man opptrådt hensynsfullt, og ikke misbrukt noens manglende medieerfaring? Lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon? Hva med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. som maner til varsomhet med identifisering av personer i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, og et særlig hensyn overfor unge lovovertredere?

For å kunne klage en artikkel inn til Pressens Faglige Utvalg, må man normalt være direkte berørt selv, eller ha samtykke fra direkte berørt part. Enkeltpersoner og grupper kan klage, og det er gratis. Informasjon er lett tilgjengelig på presse.no, og jeg kan være sparringspartner eller klagepart om ønskelig.

Det beste er likevel at saken løses lokalt allerede nå. Her har etter mitt skjønn flere trådt feil.