For det første: At boligutleiere stiller krav til ungdom om rusfrihet gjennom russetiden fremstår for meg som merkelig. Det er vrient å forstå hva boligutleiere har med ungdommers rusvaner å gjøre, så lenge det ikke på noe vis går ut over utleieforholdet.

Det kan godt være at dette er lovlig, ettersom både utleiere og leietakere har signert og samtykket til ruskontraktene, men det er prinsipielt problematisk at utleiere blander seg inn i unge menneskers fritid på denne måten.

For det andre så er det urovekkende å lese om måten denne kontrakten har blitt håndhevet på.

Eiendomsinvestor Mosvold er i avisen sitert på at han fikk «svært pålitelig informasjon» om at noen av leietakerne hadde brukt narkotika, og henviser her til at han eier flere bygg i sentrum som huser utesteder.

Det antydes altså i nyhetssaken at utestedene som er leietakere av Mosvold deler informasjon om hvilke privatpersoner som man mistenker har brukt narkotika ved disse utestedene.

Kristian Mjåland

Sosiolog og Rusforsker, UiA

Dersom dette medfører riktighet så er det ikke bare problematisk, men trolig også ulovlig: Å dele slik personsensitiv informasjon om andre leietakeres mistenkte narkotikabruk med en huseier vil så langt jeg kan forstå være en langt mer alvorlig lovstridig handling enn russeguttenes angivelige narkotikabruk.

Det fremgår videre av nyhetssaken at Mosvold kalte inn ungdommene som han mistenkte hadde brutt ruskontrakten til en samtale. Da de «ikke erkjente kontraktsbrudd» gjorde han «grundigere undersøkelser».

Det fremgår ikke hva disse «grundigere undersøkelsene» innebar, men det fremstår for meg som en slags privat narkotikaetterforskning som jeg verken kan skjønne er juridisk lovlig eller moralsk riktig.

Til slutt: Hele nyhetssaken har som premiss at kokainbruk er et stort og økende problem. Eiendomsinvestorene er sitert på at «terskelen for narkotika er blitt altfor lav».

I samme nyhetssak melder politibetjent Glenn Newport at Kristiansand Katedralskole Gimle har fått kallenavnet ‘KokaG’, selv om han legger til at politiet ikke vet om det er noe hold i dette kallenavnet. Og her er vi ved kjernen av problemet: Det er kronisk vanskelig å få sikker kunnskap om unges narkotikabruk, nettopp fordi narkotika er forbudt.

Men: De beste kildene vi har er sannsynligvis UngData-undersøkelsene. De siste UngData tallene fra Agder viser ingen sterk økning i kokainbruk. Det er ca. 5% av ungdommene som besvarte UngData-undersøkelsen som oppgav å ha brukt andre illegale rusmidler enn cannabis (hvor altså kokain er ett av flere illegale rusmidler). Det ser ut til å være en liten økning i kokainbruk, men tallmaterialet er så lite at vi må tolke en slik økning med forsiktighet.

Når man ser på Folkehelseinstituttet sine nasjonale tall så ser man at andelen som noen gang har brukt kokain har økt fra 9,7 % i 2013 til 11,4 % i 2021, for aldersgruppen 25-34 år. Det tyder på at bruken av kokain øker blant unge voksne, men det er en langt mindre dramatisk økning (1,7 prosentpoeng) enn man får inntrykk av gjennom å lese denne og liknende nyhetssaker.

Helt siden narkotikaen fikk fotfeste i Norge på 1960-tallet har middelaldrende menn ropt varsku om økende og ødeleggende narkotikabruk. Investorene Gundersen og Mosvold føyer seg slik inn i en lang og lite ærerik tradisjon, hvor en vekkelsesinspirert advarsel («noen må stå opp for å få både ungdommer og deres foreldre til å våkne») om narkotikaens fordervende effekt på «kjekke gutter» formidles med stor kraft og alvorlig mine.

Jeg ønsker ikke å bagatellisere kokainbrukens omfang eller konsekvenser, men jeg ønsker meg mindre moralisme og sakligere nyhetssaker om narkotika, og jeg ønsker meg for alt i verden ikke eiendomsinvestorer som ser det som sitt kall å bekjempe narkotikaondet med privatrettslige midler.

Les svaret fra Gundersen og Mosvold:

Her finner du flere artikler om dette temaet: