Påstanden beskrives som en brannfakkel fra fysiker ved UiA, Stein Bergsmark, og den har tydeligvis satt redaksjonen i fyr og flamme.

Uansett motiv blir man betenkt når klimagassteoriene fra FNs klimapanel avfeies som useriøse påstander. Stein Bergsmark kritiseres ikke for å presentere sine konklusjoner som teori, men når de fremstilles som fakta bør varselklokker ringe hos studenter og media. Forskningens vesen er å være nysgjerrig, og vitenskapelige funn justeres kontinuerlig.

Historiske klimaforandringer

FNs klimapanel anerkjenner mange årsaker til historiske klimaforandringer. Når de samles rundt teorien om menneskeskapte klimaendringer vet de at de utfordrer klodens økonomiske maktsentre, som ikke skyr noen midler for å bekjempe teorier som forstyrrer en vekstmodell basert på utnytting av ikke fornybare naturressurser. Oljen har til nå smurt maskineriet som holder dette systemet i gang, og oljeproduserende land har opplevd en eventyrlig fortjeneste. Maktkampen om kontroll over ressursene ligger bak mange av de konfliktene som nå river Midtøsten i stykker, med millioner på flukt som resultat.

Klimapanelet konkluderer ikke for å ramme verdensøkonomien. Snuoperasjon til fornybar energi er krevende, men fremstår som den eneste fremtidsmodellen som gir håp om mere rettferdig fordeling som kan redde kloden fra ødeleggende konflikter på grunn av ressursmangel.

Dessverre møter de ikke entusiasme i mange økonomiske maktsentra, som med deler av media på slep sår tvil om menneskeskapt klimatrussel og skaper fiendebilder som krever våpenopprusting, som sikrer fortjeneste til de samme aktørene som profilerer klimaskepsis. Så lenge FNs sikkerhetsråd ikke samler seg om en felles løsning som stanser krigshandlinger vil galskapen fortsette å bre seg.

Åpne kort

Media har makt og ansvar. En redaksjon som spiller med åpne kort om eget ståsted lar brukerne trekke sine egne konklusjoner. Hvis derimot en redaksjon mistenkes for å ha en skjult agenda, spesielt under en pågående valgkamp kan tilliten svekkes. Førstesiden med fysikeren som sannhetsvitne var et feilgrep.

Derfor er det viktig for troverdigheten at leserne informeres oftere enn hittil om alternative fremtidsmodeller; både angående miljøprofiler, kommunereformer, samferdsel og beredskap. Ellers skimtes et bilde av redaksjonell heiagjeng for en vekstmodell som snart hører fortiden til.