Mor, far og de tre ungene er plassert med en bukett av elektriske dippedutter. Alle har hodetelefoner på for ingen må forstyrre far som kjører bilen, og mor orker ikke å hysje på barna hvert femte sekund, ei heller at far skal hysje på mor som mister det bitte litt når hun hysjer litt for høyt når hun ikke strikker eller sover som en stein.

Nå er det fellesferie og alle hjerter gleder seg, for mens bilen suser mil etter mil mot Sørlandet og danskebåten, drømmer de alle på sitt vis om hva denne ferien har i skattekisten.

Janne Formoe1 - signert1.jpg

Den minste er konkret, han drømmer ganske enkelt om skatten til Kaptein Sabeltann og har lovet at sutten skal leveres inn i bytte mot et sverd. Det gjør ingenting for han har gjemt unna en 3-4 stk. 10-åringen drømmer om å spille fotball dagen lang og ta bomba minst tre ganger om dagen. Fjortisen håper at Kalle på nabohytta kommer i år også og at de skal kjøre i båten hans og henge på marinaen. Helst håper hun de får fast følge og at hun får tatt tungekyss minst 25 ganger.

Far drømmer om å få en helg alene med mor på et svaberg og at de skal bade nakne på natten. At han skal spille gitar og at mor skal bli helt soft og rørt over hvor flink han er, og at hun ser på ham med beundring og vil gjøre unevnelige ting med ham. Mor drømmer om å bli to kg tynnere innen bilturen er over og at hun får tid til å ligge loddrett på en solseng en hel dag. Hun vil bare bli brun slik at hun kan ta på seg den nye, hvite linkjolen så far blir fjetret og vil gjøre unevnelige ting med henne.

Slik drømmer de helt til de kommer fram til danskebåten og skal om bord. Nå er det en slags harmoni i gruppen. Mor drasser med seg far ned i taxfreebutikken og han spanderer Daniel Wellington-klokke på henne. Mor handler Mariannedrops og vingummi fra Bessets. Far handler snus og et brett med Cola, enda han har lovt å slutte med begge deler, men mor er i god lune og ler av far. Mor blunker til far, og de vet begge hva det betyr. Det er land i sikte og her venter det dovne kuer langs veien, vindmøller, varm leverpostei, is med gruff og rugbrød som får fart på både tynn og tykk tarm.

Hun vil bare bli brun slik at hun kan ta på seg den nye, hvite linkjolen så far blir fjetret og vil gjøre unevnelige ting med henne.

Etter 4 dager i landet der det er godt å være norsk, er det på tide å innlosjere hele bølingen inn i bilen igjen og vende nesa mot neste stopp på ferien, nemlig Sørlandet. Her venter overivrige besteforeldre på hytta. Uten innlagt vann og do som ikke vil trenge seg på, men som gjør det likevel. Det snakkes om nada og niks på inn— og utpust. Det neste måltidet planlegges alltid mens det første blir spist og de synes det er supert hvis alle er sammen absolutt hele tiden. Mor føler at solgløden ligger i en krok på Color Line og får kjevespenninger av den velmenende svigermoren som allerede har avgjort at det blir kjøtt fordi det skal fiskes grytidlig morgenen etter uten at noen ante dette. Likevel - det blir et øyeblikk av gamle dager på mor og far der på et svaberg i den lyse sommernatten.

Dagen etter blir hun på fjorten bønnhørt for der står Kalle med den lille plastbåten. På kjeitete vis slenger hun seg ned i jolla. Så bærer det av gårde på havet og til marinaen.

Treåringen leverer pliktskyldig alle smokkene sine til selveste Kaptein Sabeltann, men har gjemt to under hodeputen sin, og det vet far, men han sier det ikke til mor for han vil ikke at pjokken skal vokse like fort som de andre.

Det er dette de skal drømme om når hverdagen tar dem, og de igjen lever det meste av livet sitt utenfor familiens trygge favn på barnehagen, skolen eller jobben.

Tiåringen får nytt fotballantrekk og sko og når Nirvana bare ved tanken på å komme på Norway Cup med hele antrekket. Han stuper med lillebroren til Kalle, fisker med bestefaren, dribler med en ball eller erter minsten på broderlig vis. Og slik går dagene på døsig vis med skrubbsår, solkrem og fisking av krabber.

Og selv om alle en eller annen gang muligens har grått en skvett inn i puten om natten, eller skreket inni seg av klaus over hvor masete dustefamilie de har, så er det dette de skal drømme om når hverdagen tar dem, og de igjen lever det meste av livet sitt utenfor familiens trygge favn på barnehagen, skolen eller jobben.

For det er dette som er selve livet. Det er dette som er drømmefellesferie. Med flokken.