Dette problem har de siste årene tiltatt og skaper stor usikkerhet hos de unge. Det er også et stort samfunnsproblem, som både fører til store unødige kostnader for samfunnet og bidrar til at samfunnet ikke får dekket sitt voksende håndverkerbehov i årene som kommer. Prognosene viser at vi i 2025 kommer til å mangle 25.000 bygg-håndverkere om det ikke gjøres noe med situasjonen i dag.

Lærlingløft

Lørdag 30. mai uttalte Randi Øverland til Fædrelandsvennen, at det er nødvendig med et skikkelig lærlingløft, og avdelingsleder Frank Bruheim mente at VG 3, som tilsvarer læretiden i skole, er et godt tilbud for dem som ikke lykkes med å få læreplass.

Det som slår meg er at politikere sjelden peker på kjernen i problemet....

Jeg skal ikke uttale meg om andre fag enn bygg-håndverkere, men på vegne av dem vil jeg hevde at VG3 ikke på noen måte er et godt alternativ som skaper gode håndverkere. Elever som har gjennomført VG3 har vesentlig større strykprosent til fagprøven enn læringer i bedrift. Jeg noterer meg at Karin Hodne tilsynelatende ser det på samme måte som bransjen når hun uttaler: « Det blir ikke det samme med å avslutte fagutdanningen i klasserommet». Hodne maner også til en fellesdugnad der både fylket, skoler, næringsliv og kommuner gjør en innsats for å få etablert flere læreplasser.

Tilbakeholdne bedrifter

Det som slår meg er at politikere sjelden peker på kjernen i problemet og stiller det vesentligste spørsmålet: Hvorfor er det så mange VG2-elever som ikke får lærlingplass? Hva har skjedd med håndverksbedriftene siden de er blitt så tilbakeholdne med å ta inn lærlinger?

Prognosene viser at vi i 2025 kommer til å mangle 25.000 bygg-håndverkere

Nedgangen i oljesektoren er ikke årsaken. Den problemstillingen er fersk. Årsaken er rett og slett at bedriftene ikke har tilstrekkelig tilsig med arbeid for å kunne ta inn de lærlingene de ønsker seg. Uansett hvor mange dugnader som settes inn, eller økninger av lærlingtilskudd som bevilges, blir det ikke mer jobb til lærlingene. Spørsmålene som må stilles er: Kan vi skape flere jobber slik at det igjen blir rom for de lærlinger vi hadde behov for tidligere, og hvorfor har det vært så stor nedgang i oppdragsmengden for bygg-håndverkere innen privatmarkedet?

Arbeidsinnvandringen

Den absolutt største utfordring for lærlingsituasjonen er den store arbeidsinnvandringen vi har fått i Norge de siste 10 årene. Den har økt i omfang og i flg. en nylig uttalelse fra formann i Fellesforbundet, er det i øyeblikket 220.000 polakker som jobber i Norge. I tillegg til mange andre. Det er liten tvil om at de fleste av disse er sysselsatt innen byggenæringen, herav en stor andel i det private marked. I tillegg kommer mange tusen arbeidsinnvandrere fra Baltikum og andre steder i verden. Problemet med mange av disse er at de ikke er registrert, de snakker ikke norsk, mange er ikke fagutdannet, og noen jobber svart. Felles for de fleste er at de ikke har behov for lærlinger. Resultatet blir da at de norske bedriftene mister arbeidsgrunnlag og må redusere sitt inntak av lærlinger.Hva kan vi gjøre som endrer på dette? Det finnes bare ett svar, nemlig å innføre ROT-fradraget i Norge slik svenskene gjorde i 2008, med stor og veldokumentert suksess. Det private ROT-markedet utgjør en omsetning på 65 milliarder per år og en stor og økende andel av dette utføres svart. Håndverkerforeningen hilser alle seriøse arbeidsinnvandrere velkomne, de som har et fagbrev og ønsker å delta i konkurranse på like vilkår. Når våre medlemmer skal konkurrere mot konkurrenter som ikke betaler skatt, arbeidsgiveravgift og moms, har de ikke noen mulighet for å vinne oppdrag. De får derved færre oppdrag og må kanskje si opp ansatte og får i hvert fall ikke mulighet for å ta inn lærlinger.

ROT-fradraget

Ved innføring av ROT-fradrageti Sverige, snudde den private kunden seg fra svart til hvitt når han bestilte oppdrag. Ikke så rart når han fikk et fradrag på sin håndverkerregning på inntil kr 100.000 for seg og sin ledsager og samtidig visste han/hun at alt var lovlig. Før siste stortingsvalg flagget Frp og Senterpartiet at de gikk inn for ROT-fradrag. Høyre ville vente med å bestemme seg og bestilte en utredning fra Finansdepartementet. Utredningen forelå 12. desember 2014. Hele håndverksbransjen i Norge har reagert sterkt på utredningen, som i stor grad er basert på udokumenterte påstander og synsing og som, av en eller annen grunn, unnlater å trekke frem de fleste positive erfaringer fra Sverige. ROT-fradraget er en komplisert sak å sette seg inn i. Når så Finansdepartementet kommer med en rapport på 34 sider som er så langt fra virkeligheten og gjennomsyret negativ, kan vi egentlig forstå at mange politikere resignerer og at det er blitt stille om saken.

Overveldende resultater

I Sverige startet man med ROT-fradraget i 2008 og de overveldende resultater er godt dokumentert. OM ROT ble innført i Norge, med de samme muligheter, vil langt flere private oppdrag tilbakeføres Norske bedrifter, som igjen ville få mulighet til å ta inn de lærlinger de ønsker seg. Slik kan mye av lærlingeproblematikken løses. Samtidig ville mye av det svarte jobbmarkedet forsvinne og inntekter fra skatt/moms/arbeidsgiveravgift vil øke kraftig og utjevne utbetaling av ROT midler slik som i Sverige.

Så kjære politikere, om dere er på lokalplanet eller på Stortinget, tenk nytt og tør å mene noe nytt som både vil skaffe mer jobb til lærlinger og gagne hele vår samfunnsøkonomi.

Gjør som svenskene og innfør ROT-fradraget, men gjør det så snart som mulig.