— Det er jo murer jeg vil bli og valgte som fordypningsfag, men har i løpet av to år på skolen nesten bare fått teoretisk og praktisk opplæring i tømring. Før jeg ble utplassert hos Mur i Sør hadde jeg ikke annen praksis i murerfaget enn halvannen dag med fuging av baderomsfliser, sier Albert Maqastena.
Etter to år på bygg- og anleggsteknikk (Vg1) og byggteknikk (Vg2) på Tangen videregående skole, håper 17-åringen på å få læreplass i et
murerfirma. Han valgte murerfaget som fordypning, men hevder han og andre med samme valg ikke fikk tilstrekkelig opplæring i dette faget.
— Her har vi en positiv og dyktig gutt som burde ha alle forutsetninger for å bli en dyktig fagarbeider. Dessverre ser det ut som om han mangler elementær basiskunnskap. På vegne av næringen er det skremmende å høre at han og medelevene nesten ikke har hatt opplæring i murerfaget i løpet av to år på skole, sier daglig leder Arne Abrahamsen i Mur i Sør.
Bedriften med 50 ansatte bruker årlig å tegne to-tre lærlingekontrakter i mure- og betongfaget.
Tøff konkurranse
— Vår bransje og norsk næringsliv generelt opplever en tøff konkurransesituasjon. Skal vi kunne konkurrer med utenlandske aktører og bedrifter som importerer billig arbeidskraft, er vi helt avhengig av at våre medarbeider holder høyt faglig nivå. Det ønsker vi å bidra til ved å være med å utdanne lærlinger til fagarbeidere. Da må vi imidlertid kunne forvente at de etter to år på yrkesfag har fått en viss grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i fordypningsfaget sitt, sier Abrahamsen.
Bedriftslederen stiller spørsmål ved hva de unge lærer de to første årene på videregående skole. Han understreker at han tar dette opp både på vegne av bransjen og ungdommene som opplever at de ikke får den erfaring og opplæring de hadde forventet.
— Jeg har lyst til å tilby Albert Maqastena læreplass, men på grunn av at han har lært mer om andre fag enn murer blir det trolig i betongfaget. Han er en dyktig og positiv gutt, som vi gjerne kunne hatt med på laget, sier daglig leder i Mur i Sør.
Tilbakeviser
Avdelingsleder Trond Hansen for bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående mener de 11 elevene på Vg2 som har valgt murerfaget som fordypning alle har fått den opplæring som de har krav på ifølge lærerplanverket. Han tror nok likevel at både elever og næringslivet kan ha en forventning om at opplæringen skal være mer spisset inn mot bestemte fag som tømrer-, murer- eller rørleggerfaget. Alle elevene på vg2, i dette tilfellet programområdet for byggteknikk, har en god del felles program- og fellesfag (728 av 981 årstimer), som alle skal ha uavhengig av om de har tenkt å utdanne seg innen tømrer- eller murerfaget.
Uheldig organisering
— Siden vi i år av ulike årsaker valgte å ikke samle alle elevene som tenkte murerfaget som fordypning i egen klasse, kan nok noen av dem ha oppfattet det som om de havnet i en klasse med mye fokus på tømrerfaget. Fra høsten legger vi opp til en annen organisering etter innspill fra blant annet bransje og opplæringskontor, sier Hansen.
Svake kommunetall
Offentlig sektor tar imot 22 prosent av lærlingene på Sørlandet. Det er for lite, mener NHO.
— Vi hører ofte politikere som ber næringslivet ta inn flere lærlinger. De sitter imidlertid selv og vedtar kommunebudsjetter som kan gi rom for flere læreplasser i offentlig sektor. Private bedrifter i Aust- og Vest-Agder er gode på å ta imot lærlinger, sier utdanningsrådgiver Fred Skagestad i NHO Agder.
Ifølge tall fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner tar privat sektor på Sørlandet ansvar for 78 prosent eller 2652 lærlinger. Av 580 læreplasser i offentlig sektor er 444 i kommunene.
Helsefag dominerer
— Av læreplassene i kommunene er 88 prosent i helse- og oppvekstfag. Det burde også være mulig for kommunene å ta inn lærlinger i tekniske fag eller bygg- og anlegg, sier Skagestad.
Han oppfordrer lokalpolitikere i landsdelen til å la inntak av flere lærlinger bli en valgkampsak. Det har tidligere vært en målsetting om at kommunene på Sørlandet skulle klare å opprette minst tre læreplasser per 1000 innbyggere. Det er det i dag bare Bykle og Iveland som har klart med henholdsvis 7,5 og 4,6 lærlinger per 1000 innbyggere.
— Bykle kommune var tidligere blant de dårligste på å ta inn lærlinger. Etter press fra fylkeskommunen og opplæringskontorene, bestemte kommunestyret seg for to-tre år siden for å ta grep. Lærlingene våre er en berikelse, og vi vil fortsette å ta inn en stor andel. Jeg har ingen problemer med å be de andre kommunene i landsdelen skjerpe seg, sier ordfører Jon Rolf Næss.
Jumbo i vest
Flekkefjord kommune er med sine åtte lærlinger den kommunen på Sørlandet som i dag har den laveste andelen sett i forhold til antall innbyggere av alle 30 sørlandskommuner. Rådmann Hans Bernhard Nilsen er ikke tilfreds med en å ha 0,9 andeler per 1000 innbygger, og sier kommunen har ambisjoner om å øke antallet. Ordfører Jan Sigbjørnsen viser til at det i årets budsjett er satt av midler til en økning på to lærlinger i forhold til fjoråret.
Her er hver femte ansatt lærling
Dugnad for lærlinger