— Flere bransjer har signalisert at det i år kan bli noe vanskeligere å ta inn lærlinger. Fra høsten ansetter vi i Vest-Agder egne formidlingskoordinatorer som skal hjelpe skolene med å framskaffe flere utplasseringsplasser i praksisfag. Vi vet at det å komme i utplassering i bedrift i faget Prosjekt til fordypning er en nøkkelfaktor i forhold til å skaffe seg læreplass, sier fagopplæringssjef Kai Tore Flottorp.
— Det er sløsing med ungdommenes tid når de etter to år på yrkesfaglig studieretning ikke får anledning til å ta fagbrev slik de ønsker. Det er bekymringsfullt at elever som har rett til fagbrev ikke får innfridd sine ønsker. Vi har fått vite at av 729 som nå nesten har gått to år på skole, er det så langt bare 180 som foreløpig har fått løfte om lærekontrakt i Vest-Agder, sier Randi Øverland.
Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat sier at det nå er nødvendig med et skikkelig lærlingeløft. I fjor var 180 kvalifiserte søkere med såkalt ungdomsrett i Vest-Agder og 98 i Aust-Agder som ikke fikk læreplass etter toårig videregående skole. De som ikke fikk læreplass fikk tilbud om fagopplæring i skole.
Lettere å få jobb
— Det er liten tvil om at opplæring i bedrift er det beste alternativet, og at erfaringen lærlingene får fra yrkeslivet vil gjøre det enklere for dem å få arbeid senere. Vg3 i skole er likevel et godt tilbud for dem som ikke lykkes med å få læreplass, sier avdelingsleder Frank Bruheim ved teknikk og industriell produksjon ved Kvadraturen skolesenter.Blant annet som en følge av tøffe tider i leverandørindustrien til oljesektoren, frykter han at det i år vil bli vanskeligere for elever å få læreplass.
Store variasjoner
— Vi prøver å planlegge antall skoleplasser etter hva næringslivet har behov for av arbeidskraft, men det er ikke alltid så lette å treffe konjunktursvingningene. De siste årene har for eksempel nesten alle som går på elektro fått læreplass, mens det har vært svært vanskelig for elevene som har mediefag, sier fagopplæringssjef Heide Tveide i Aust-Agder.
Tveide understreker at det ikke betyr at 28 prosent stod uten tilbud. Foruten de som takket ja til fagopplæring i skole, var det flere som valgte påbygging til generell studiekompetanse.
Vil ha lærlingedugnad
Karin Hodne (Ap) i hovedutvalg for kultur og utdanning i Vest-Agder maner til en fellesdugnad, der både fylket, skoler, næringsliv og kommuner gjør en innsats for å få etablert flere læreplasser.
— Det blir ikke det samme med å avslutte fagutdanningen i klasserommet, mener hun.
Ikke krav på plass
Elevene har ikke noen lovbestemt rett på læreplass. Det er bedriftene selv som bestemmer om de vil ta inn lærlinger, og hvem de i så tilfelle vil ansette. Elevenes ordenskarakter, fravær, karakterer, personlige egenskaper og geografisk tilhørighet kan spille inn for om en arbeidsgiver vil ansette dem.
I motsetning til lærlinger i bedrift, får ikke elevene som tar fagopplæring i skole lønn. De har imidlertid de samme rettigheter i lånekassen som andre elever i skolen.
Endring fra i fjor
Mens det i fjor var 782 som søkte læreplass i Vest-Agder, er det i år 728. I Aust-Agder har imidlertid antall søkere gått opp fra 550 til 650. ## Tar inn færre lærlinger
Opplæringskontoret for teknologifag (OTEK) merker godt at den oljerelaterte industrien har mindre å gjøre enn tidligere.
— Vi må nå jobbe hardere for å få flere læreplasser. Flere bedrifter er nå forsiktige med å ta inn lærlinger, men det er ikke helsvart. Gode tider i prosessindustrien kompenserer noe, sier daglig leder Frank Robert Dahl i OTEK i Vest-Agder.
Opplæringskontoret som blant annet formidler læreplasser til industrimekaniker, produksjonsteknikk, Kjemiprosess og CNC-maskineringsfaget tegnet i fjor 112 lærekontrakter, og har som mål å nå 100 i år.
— Det er behov for flere lærebedrifter, og jeg kommer gjerne med en oppfordring til bedrifter som ikke har prøvd dette før til å ta kontakt med oss. Det finnes også egne stimuleringsmidler som en kan søke på for å etablere læreplasser for søkere med ungdomsrett, sier Frank Robert Dahl.
Blant de heldige
Selv om det ennå er tidlig, har flere elever allerede sikret seg læreplass fra høsten.
— Jeg har faktisk fått tilbud om flere læreplasser, og valgte Boss Bygg og Industrimontasje. Der skal jeg være industrirørlegger, forteller Julie Nyrud Voreland ved Kvadraturen skolesenter.
John Sindre Lund Gabrielsen begynner 1. august i lære ved Frydenbø bilsenter. Han har tidligere hatt arbeidspraksis der, og ser fram til å bytte ut klasserommet med verkstedhall hos Volvo-forhandleren.Lillesandsgutten er glad for å ha valgt en yrkesfaglig utdannelse, og tror ikke han vil savne verken diktanalyse eller historie i jobben på et bilverksted. Han sier at både norsk— og engelskundervisningen de har hatt på skolen er mye mer yrkesretten enn den de har på for eksempel har på studiespesialisering (allmennfag).
Fryktet det verste
— Jeg var redd det ville bli vanskelig å finne lærlingeplass på verksted for tungbiler, og er overlykkelig for at det åpnet seg en mulighet hos Bertel O Steens avdeling for tungbiler på Mjåvann, sier Magnus Erstad Rosseland.
Mange om beinet
— Vi er absolutt heldige. Av 1000 elever som går på maritim er det bare 400 læreplasser. Siden mange rederier benytter seg av rimelig utenlandsk arbeidskraft, blir kanskje verre å få fast jobb etter endt læretid, sier Markus Holte som fra høsten blir lærling hos Color Line.
Klassekameraten Kristian Thunestvedt Olsten blir lærling hos kristiansandsrederiet Siem Offshore. Han ser fram til å tjene sine egne penger. Som lærling får han halv lønn av det han ville fått som ferdig utdannet fagarbeider.
Disse yrkesgruppene vil næringslivet ha
Flukten fra yrkesfag avtar