Stina Therese Lorås Hessaa

For et par uker siden ble jeg intervjuet i Fædrelandsvennen som 1. kandidat for MDG i Vennesla. Overskriften lød: Miljøpolitikeren som vil skyte flere ulv. Som sauebonde er det kanskje ikke så underlig at jeg har et annet syn på rovdyr enn mange andre miljøforkjempere. Men jeg synes det er på sin plass at jeg får nyansere mitt syn på rovdyrspørsmålet. Aller først ønsker jeg å gjøre rede for MDGs gjeldende politikk på området, som er den jeg vil være lojal mot om aktuelle saker skulle komme opp:

Levedyktige bestander av rovdyr

MDG ønsker å stimulere den omvendte flyttestrømmen fra by mot bygd ved å styrke økonomien i landbruket, og arbeide for at et årsverk i landbruket skal gi minst samme inntekt som et årsverk i andre fagarbeideryrker. Samtidig ønsker MDG å ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge, og øke støtten til tiltak som kan dempe konflikten mellom rovdyr og beitebruk. MDG ønsker også å øke støtten til beite i skog og utmark og fremme en gradvis overgang til dyreraser som nyttiggjør seg bedre av utmarksbeite.

Dette er god miljøpolitikk som jeg er stolt av å representere. Jeg har ingen problemer med å føye meg under partiets retningslinjer, men personlig synes jeg rovdyrspørsmålet er mer komplekst enn det miljøbevegelsen presenterer det som.

Før jeg flyttet på landet og begynte med sau så trodde jeg også at gjetere og gjerder skulle gjøre underverker.

I MDGs arbeidsprogram anerkjenner man at dyr på utmarksbeite er en miljøvennlig og prioritert form for matproduksjon. Både pga god ressursutnytting og viktig vedlikehold av kultur— og naturbeiter, som igjen danner grunnlag for et rikt artsmangfold. Man anerkjenner også at flere rovdyr i skog og utmark vil gjøre livet vanskeligere for bonden, men man mener at med bedre økonomi og statlige midler til gjerding og gjeting, så vil man kunne løse problemet. Her er det viktig å notere seg, at om ulvebestanden skal bli livskraftig så må den økes med minst 300-400 % ifht i dag.

Selv er jeg byjente fra Trondheim. Før jeg flyttet på landet og begynte med sau så trodde jeg også at gjetere og gjerder skulle gjøre underverker. Siden da har jeg satt opp noen kilometer med gjerder og fått førstehånds informasjon om rovdyrtap. Dette har endret min holdning i denne saken.

Jakter som underholdning

Ulven er i en særstilling i Norge. For det første fordi den har vært bortimot utryddet i nesten et hundreår, for det andre fordi ulven ikke bare jakter for å spise, men også som underholdning. Nettopp derfor blir det så voldsomt tragisk for bonden når dette skjer. Hun mister ikke bare en eller to sauer til ulvemat. Hun mister gjerne 30 søyer og lam, der noen er døde og noen er halvdøde. I tillegg er resten av flokken så vettskremt at mange blir borte. Hun vil kanskje aldri få dem ut på beite igjen og mange friske dyr må avlives. Dette er årsaken til at de aller fleste sauebønder frykter ulven mer enn noe annet. Påkjenningen på bonden som opplever dette er så stor at i Ringsaker kommune tilbyr man nå ekstra helseoppfølging til bønder som får dyrene sine drept av rovdyr.

... bare i sommer har minst 38 sau blitt drept av ulv på innsiden av rovdyrsikre gjerder.

Rovdyrforkjemperne foreslår gjerder. Men bonden vet hva det koster både i penger og arbeid og sette opp et gjerde, og hun vet også at bare i sommer har minst 38 sau blitt drept av ulv på innsiden av rovdyrsikre gjerder. Mange har heller ikke noe område og gjerde inne. De langt fleste sauene i dag beiter på fjellbeiter rundt i landet. Dette er god og bærekraftig ressursutnytting, og utmarka begrenser smittepress og parasitter på sauen. Med flere ulver i landet vil det ikke la seg gjøre, og da vil sauenæringa trues av nedleggelse.

3000 sau

Det andre forslaget til rovdyrforkjemperne er gjeting. I dagens sauehold består flokken gjerne av 3000 sau. Det går gjeterlag i fjellene i dag også og har tilsyn med dyrene, men på langt nær tilstrekkelig til å beskytte mot rovdyr, og det er allerede kostbart. De fleste sauene har ikke flokkinnstinkt, men gir god slaktevekt og ull som kan brukes i maskinell foredling. Utmarksbeitet gjør at bonden får spart opp til vinterfôr på enga hjemme.

Jeg sier ikke at vi skal utrydde ulven. Men her jeg står, med et bein i hver leir, så er det tydelig at det er en kommunikasjonssvikt ute og går...

Jeg sier ikke at vi skal utrydde ulven. Men her jeg står, med et bein i hver leir, så er det tydelig at det er en kommunikasjonssvikt ute og går, og den gjør mye skade. En bonde som mistet sauer til ulv i sommer sier at kraftige ytringer på nett gir den største helsebelastningen.

Hvis vi skal pålegge bøndene større risiko, større utgifter og mer arbeid enn de allerede har, så kan vi i det minste vise dem litt respekt. Vi må slutte å kritisere og heller akseptere at det å være mot ulv er bondens måte å forsvare dyrene sine på. Hun gjør så godt hun kan, med den dårligste lønna og den lengste arbeidsdagen en fagarbeider i dette landet kan ha.

Sikkerhetstiltak

Jeg mener at vi først må prioritere løsninger mot gjengroing, der beitedyr vil ha en nøkkelrolle. Deretter må vi finne sikkerhetstiltak for dyr på utmarksbeite, som fagfolk, altså bonden, går god for. Så kan vi innføre flere ulv.

For å få til dette må vi snakke sammen. Vi må tørre å ta de vanskelige debattene for å komme fram til de beste løsningene. Derfor trenger MDG både flere bønder og flere dyrevernere. Det viktige er at vi deler ønsket om en bærekraftig framtid.