— Til min store frustrasjon er ikke veivesenet villig til å sette seg ned med oss. Vi har et prosjekt på 8,2 milliarder kroner hvor dette strander på 80 millioner. Ja, det er mye penger, men det er ille at vi blir nødt til å løfte saken opp på regjeringens bord for en pengesum på under én prosent av totalbudsjettet, sier Harald Furre til Fædrelandsvennen.

Ikke kjenner seg igjen i

Statens vegvesen fremstilles i avisen som upåvirkelige og uten vilje til å være med på de gode løsningene i denne saken. Dette er en beskrivelse Statens vegvesen ikke kjenner seg igjen i. Dessuten ser det ut til at sentrale vurderinger gitt fra Vegvesenets side har falt ut i Fædrelandsvennens oppslag.

Statens vegvesen skal i arbeidet med riksvegutbygginger på faglig grunnlag ivareta en rekke hensyn av både samfunnsmessig, trafikal og økonomisk art. Kommunene som reguleringsmyndighet skal på sin side ha stor påvirkning på de løsningene som velges, dog uten økonomisk ansvar for gjennomføring av de tiltak som vedtas ved riksvegutbygginger.

Kommunedelplanarbeid for en riksveg er omfattende og foregår i nær kontakt med kommunene.

I planleggingsprosessene vurderer Vegvesenet utbyggingskostnader opp mot såkalte ikke-prissatte konsekvenser, herunder blant annet naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Vi gjennomfører konsekvensutredninger (KU) for å identifisere slike verdier, og det faglige arbeidet skjer i tråd med sentrale retningslinjer slik at premissene for vurderingene ikke skal sprike fra sted til sted. Kommunedelplanarbeid for en riksveg er omfattende og foregår i nær kontakt med kommunene. Arbeidet avsluttes med at Vegvesenet foreslår for reguleringsmyndigheten å vedta den trase og standard som vurderes mest fornuftig for samfunnet å bygge ut.

Av forskjellig verdi

I prosjektet E18/E39 Ytre ringveg er de ulike områdene i kommunene Kristiansand og Songdalen vurdert å være av forskjellig verdi. Særlig områdene Jegersberg og Baneheia har etter vegvesenets vurdering en verdi som rettferdiggjør veg i tunnel under disse. Områdene vest for Rv 9 har også vesentlig innslag av tunnel av samme hensyn, men ikke like mye. Totalt sett har vegvesenet funnet det forsvarlig å foreslå ekstratiltak utover det billigste alternativ tilsvarende omtrent 775 millioner kroner. Faktisk er hele 71 prosent av parsellens lengde, fra Vige i Kristiansand til Volleberg i Songdalen, lagt i tunnel av hensyn til natur— og nærmiljø.

Det kan konstateres at Statens vegvesen på den ene siden og kommunene og Fylkesmannens miljøvernavdeling på den annen side har ulik verdsetting av verdiene i de omstridte områdene.

En ytterligere økning av prosjektets ramme med ca. 400 millioner kroner som de omstridte tiltakene er kostnadsberegnet til, mener vi er faglig uriktig. Derfor reiser vi innsigelse. Det kan konstateres at Statens vegvesen på den ene siden og kommunene og Fylkesmannens miljøvernavdeling på den annen side har ulik verdsetting av verdiene i de omstridte områdene.

Statens vegvesen har under meklingen endret sine opprinnelige forslag til vegkorridor gjennom Vågsbygdmarka og over Rossevannsbekken. Slik vi oppfatter det, kan dette justerte forslaget også aksepteres av Kristiansand kommune, Songdalen kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Det gjenstående uenighetspunktet er etter vårt syn om vegen skal krysse Kjærrane med bru eller tunnel. Vegvesenet vurderer de negative konsekvensene med bru over dalen ikke tilstrekkelige til å rettferdiggjøre en merkostnad på mellom 70 og 90 millioner kroner til tunnel. En tunnel under Kjærrane vil dessuten gi en samlet lengde på tunnelen mellom rv. 9 og Breimyr på 3,2 km. Bru over dalen, slik Vegvesenet foreslår, vil gi økt trygghetsfølelse for trafikantene, dele tunnelene i to brannobjekt, og medføre mindre risiko under byggingen enn tunnel under dalen hvor jernbane og hovedvannledning til Kristiansand går.

God dialog

Statens vegvesen har hatt god dialog også med Kristiansand kommune undervegs i prosessen. Vi både har lagt inn svært kostbare tiltak i tillegg til å ha utarbeidet og akseptert ei alternativ veglinje i Vågsbygdmarka - faktisk på initiativ fra Kristiansand kommune selv. En slik holdning fra Vegvesenets side kan vanskelig karakteriseres som steil og lite løsningsorientert. Imidlertid valgte Kristiansand kommune selv å kople eget forslag til endret løsning i Vågsbygdmarka sammen med kravet om tunnel i Kjærrane. Resultatet ble brudd, slik det også fremgår av Fylkesmannens bruddprotokoll.

Statens vegvesen kunne imidlertid håpe på at politikerne i Songdalen og Kristiansand kommuner likevel vedtar kommunedelplanen for de strekninger som ikke er omstridt, slik at store deler av planen kan videreføres av Nye veier AS. Særlig gjelder dette for korridoren fra Breimyr og vestover. Da ville det eneste uenighetspunktet som må avgjøres av Kommunal— og moderniseringsdepartementet (KMD) være kryssingen av Kjærrane.

Basert på ovenstående, og dersom kommunene opprettholder sine standpunkter fra meklingen, mener Statens vegvesen at ansvaret for at saken havner på bordet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet må deles av flere, ja faktisk av alle partene.