Vi erfarer for tiden uenighet om hvor lenge krisen i olje— og gassnæringen vil vedvare. La meg påpeke at dette er gjetningen, begrunnede eller ubegrunnede, fra den ene eller andre kanten. I den forstand har ikke utsagnene noen verdi. Det er etterspørselen etter arbeidskraft på verdensmarkedet og i det nasjonale markedet som avgjør hvordan fremtiden blir i ulike bransjer.

Skiferolje

Nå har oljeprisen falt dramatisk, og det skyldes tilbudet av skiferolje, som plutselig medførte at vi fikk for meget olje i verden. Dermed faller prisen på petroleumsprodukter. Det betyr at inntektene til selskapene blir lavere hvis de omsetter i samme mengde som før, og kostnadsnivået holder seg relativt konstant. Da blir det mindre lønnsomt å drive, og følgelig må man kvitte seg med noen kostnader. Det mest nærliggende er lønnskostnaden, og derfor sier man opp folk. Hvor lenge dette vil vare, kan bare fremtiden vise. Men den fremtidige tilstanden kan bli bedre, den kan bli verre, eller den kan holde seg på det normale. Hvis man mener det ene eller det andre, må det ha en faglig begrunnelse med ett eller flere argumenter.

Spilt melk

Nå kan vi hevde at vi ikke skal gråte over spilt melk, men heller skape nye muligheter i næringslivet. Det synet deler mange. Men det er noe med denne olje- og gasskrisen som forblir uløst. Når oljeprisen faller, må man selge mer enn før for å få samme omsetning. Det betyr at man bør markedsføre petroleumsprodukter på flere plasser på kloden. Alle land har et potensiale for behov for olje- og gassprodukter, og det betyr at faren eller krisen i arbeidsmarkedet bare blir kortvarig og akutt om det er mulig å skape samme salgsinntekter som før eller kanskje også høyere salgsinntekter enn før. Hvis dette er tilfellet, kan vi hevde at det skorter på god ledelse. Var det noe vi lærte i økonomifaget, så var det læren om rikdom og om knapphet, og at virkeligheten er fullt med alternativer.

Nå kan permitterte folk ellers gjøre en god jobb i andre næringer. I den forstand skal vi heller utvide mulighetene i næringslivet i Norge enn å legge oss ned og grine.