Det skjer nesten hver gang jeg reiser meg fra arbeidsplassen og rasler med bilnøklene.

— Snylter, hører jeg fra arbeidsplassen ved siden av meg.

Jeg kjører elbil og kan inntil videre benytte meg av gratis parkering så lenge jeg flytter på bilen et par ganger i løpet av dagen. Kollegaen ved min side kjører dieselbil og det tar sjelden lang tid før en tredje arbeidskamerat blander seg i diskusjonen som nesten alltid oppstår. Hun kjører buss fem dager i uka, men er tydelig på at den ypperste form for transport er en bil med litt hestekrefter under panseret og manuelt gir.

Bærekraftige transportløsninger

Frank Mersland

Så blir vi stående og krangle — som et slags verbalt kommentarfelt under en halvdårlig nettartikkel. Politisk korrekthet, halvsanne forskningsresultater og moralsk forargelse blandes gjerne med et par høyst tvilsomme regnestykker for å rettferdiggjøre egen transportform.Vi står der og kauker mot hverandre som et speilbilde av samfunnet for øvrig.

Samtidig som drivhuseffekten har etablert seg i det internasjonale klimaspråket har presset om å komme opp med bærekraftige transportløsninger økt. I Norge representerer transportsektoren rundt en tredjedel av det totale Co2-utslippet. Her til lands har de som har greie på slikt blant annet pekt på mindre bilbruk som en effektiv måte å få ned utslippene på.

Les også: Sørlandske prosjekter i neste transportplan

Les også: Vil doble antall bussreiser innen 15 år

Les også: Har brukt 16,5 mill. på gratis parkeringsplasser

Når myndighetene de neste årene skal drysse mellom 30 og 50 milliarder kroner over de ni største byene i Norge, kommer ett krav til å gå igjen i alle avtalene: Biltrafikken skal begrenses. I 2016 er ikke det store spørsmålet lenger hvorfor, men hvordan.

«Holdningsendring» er det enkle svaret som serveres. Blant forskere er det stort sett enighet om at det eneste som nytter er å ta i bruk begrensende virkemidler. Pisken må fram. Heftig økning i bompengetakster, fjerning av parkeringsplasser eller drivstoffpriser som får lommeboka til å gå på en akutt slankekur. Vil du ikke, så skal du.

En dårlig skjult advarsel

For politikere med ambisjoner om en lang fartstid som folkevalgt er dette dårlig nytt. Arvid Grundekjøn var klar og tydelig på at det ikke var snakk om å innføre rushtidsavgift i Kristiansand da han ble valgt til ordfører. Vi vet jo alle hvordan det gikk. Da Grundekjøn overlot ordførerklubba til Harald Furre var rushtiden et faktum. En dårlig skjult advarsel om å kutte mange titalls millioner kroner i belønningsmidler var nok til å få politikerne til å snu.

Les også: ... og nå er det klart for et værvarsel som gjelder fram til år 2100

Du finner knapt den ordfører i kommune-Norge som har kommet seg til makta ved å gå inn for økte bompengesatser og færre parkeringsplasser i sentrum.

Pisken må fram. Heftig økning i bompengetakster, fjerning av parkeringsplasser eller drivstoffpriser som får lommeboka til å gå på en akutt slankekur. Vil du ikke, så skal du

I disse dager jobbes det med å snekre sammen et forslag til hvordan Kristiansand skal utvikle seg de neste ti-årene. Forslaget danner grunnlaget for en bymiljøpakke som kan komme opp i svimlende 16 milliarder kroner. Deler skal betales av staten og deler skal betales ved hjelp av bompenger. Avtalen kommer til å handle om bil, buss, bosetning og butikker. Den skal både tilfredsstille norske klimakrav og ønsket om vekst i regionen.

På stedet hvil

Det kan fort bli en pedagogisk balansegang på slak line. Mens Oslo, Bergen og Trondheim har klart å få en større prosentdel av trafikkantene til å reise kollektivt de siste årene, har Kristiansand omtrent stått på stedet hvil. Antall bussreiser har økt, men det har også antall bilreiser.

Spør du eksperter om hva som driver biltrafikk, er det tilgang på veinett og parkeringsplasser. Kristiansand har rikelig av begge deler. Antall parkeringsplasser i sentrum er det bare Oslo som overgår. Sørlandets hovedstad er ikke i nærheten av å ha samme type utfordringer i rushtrafikken som de andre storbyene.

I det foreløpige utkastet snakkes det om en tredobling av antall bomstasjoner i og rundt Kristiansand.

Forslaget til bymiljøavtalen bør fortelle noe om hvordan man har tenkt å få flere til å busse, sykle og gå samtidig som man bygger ut veinettet i og rundt Sørlandets største by.

I det foreløpige utkastet snakkes det om en tredobling av antall bomstasjoner i og rundt Kristiansand. Det skal ikke mye fantasi til for å se at håndverkere og småbarnsfamilier med barnehagebehov som kommer til å merke dette på pengepungen. Er det rettferdig?

Og mens vi er inne på pedagogikk og rettferdighet. Hvordan skal Kristiansand kommune forklare regionens bilister at både bilbruk og Co2-utslipp må ned samtidig som kommunen henter inntekter fra skip som ligger i opplag og forbruker mellom 3000 og 7000 liter diesel i døgnet?

Da Kristiansand kommune i sin tid la til rette for næring i Sørlandsparken, var tanken å tilby et sted for bedrifter med behov for stor lagerplass. Noen tiår og en rekke politiske dispensasjoner senere, er det vel riktig å si at Sørlandsparken har vært en kommersiell suksess.

Kroneksempel på dårlig byplanlegging

Samtidig fremstår parken for mange som et kroneksempel på dårlig byplanlegging. Spørsmålet er om vi nok en gang kommer til å initiere en storstilt byutvikling som ender opp i en rekke dispensasjoner og endringer?

Mange har opplevd at de har måttet knipe litt på forbruket for å få råd til å gjennomføre noe de ønsker litt senere. Det er, enkelt sagt, noe av det samme som må skje når politikerne presenterer fremtidsplanene for kristiansandsregionen.

Den forestående bymiljøpakka representerer en enestående mulighet til å gi regionen fart inn i fremtiden.

Budskapet bør være: «Dette er målet og dette er midlene vi må ta i bruk for å komme dit.» Så enkelt - og så vanskelig.

Den forestående bymiljøpakka representerer en enestående mulighet til å gi regionen fart inn i fremtiden. En trenger ikke være spåmann for å skjønne at ikke alle elementene i denne pakka vil falle i god jord. Pisken kommer til å måtte tas i bruk. Da er det i det minste viktig at retninga og intensjonen med bymiljøpakka er tydelig.

I 2016 nytter det ikke å si som George W Bush svarte i en valgkamp da han ble spurt om hva han ville gjøre for å fremme kollektivtrafikken.

— Jeg skal gjøre den amerikanske økonomien så sterk at alle skal ha mulighet til å skaffe seg en jobb som gjør dem i stand til å kjøpe sin egen bil.