Sven Egil Omdal

Fra Alta til Åsen, fra Time til Tana lyder et mektig kommunalt kor. Melodien er den samme og librettoen nesten identisk: Vi vil ikke, skal ikke, må ikke få søndagsåpne butikker. Den rosen skal #minregjering ha, den har virkelig samlet landet.27. mars sendte Kulturdepartementet ut et forslag om å fjerne helligdagslovens forbud mot søndagsåpne butikker. Høringen ble akkurat den folkeavstemningen Frp så gjerne vil ha om andre saker de allerede har tapt.

Klart og tydelig nei

På regjeringen.no/dokumenter/horing er trafikken vanligvis som på Moelv en tirsdag kveld i november. Men nå klikket folk seg inn fra landsende til landsende, for å si et klart og tydelig nei.

Vi vil ikke, skal ikke, må ikke få søndagsåpne butikker.

Har noe departement noen gang opplevd maken? Listen over privatpersoner som har uttalt seg, ser ut som et folkeregister. Ved siste telling var det kommet inn godt over 4000 høringssvar. 64 som heter Anne har sagt nei, sammen med 25 som heter Jan. Bare én Mohammad har protestert, så her nytter det ikke engang å skylde på snikislamiseringen.

Det tyngste av alle høringssvarene kommer fra foreningen Norsk Sentrumsutvikling, som representerer 44 næringsorganisasjoner, fra Oslo Handelsstands forening til Landsbylauget på Dokka. Som vedlegg til denne protesten fra de som faktisk vet hva søndagshandel vil føre til, fulgte resultatene fra en undersøkelse utført av Bergen Sentrum. 88,9 prosent av de næringsdrivende i byen sier nei til søndagsåpne butikker. Slik enighet har det ikke vært om noe som helst i Bergen siden indignasjonen over at baglerne satte fyr på byen i 1198. ## Trøst fra fire kommuner

Men ingenting slår rytmen og melodien i de kommunale høringssvarene. Av de 124 formannskapene eller kommunestyrene som hadde meldt seg, tre virkedager før fristen går ut mandag, finner Regjeringen støtte og trøst hos fire; Råde og Ullensaker, Enebakk og Nøtterøy. Noen like få andre vil subsidiært ha kommunal rett til å åpne eller stenge butikkene på hviledagen, men ellers er det nei, nei og atter nei.

Men ingenting slår rytmen og melodien i de kommunale høringssvarene.

De mange nei-svarene er en herlig reise gjennom det norske lokaldemokratiet. Deler av listen lyder som tøysevers fra André Bjerkes ABC: Rennebu og Rennesøy, Ringebu og Ringerike, Rælingen og Rømskog, eller Haram, Hareid, Hjelmeland og Hobøl.

Noen rådmenn har skrevet NEI med store bokstaver, andre har streket under at de ikke vil ha søndagsåpne butikker. Vik skriver at søndagsåpne butikker vil rasere aktiviteten i sentrumsgatene, og alle som har vært i Vik vet at det ikke skal så mye til. Ordfører Jarle Aarvoll i Sogndal skriver at de har lett etter fordeler med søndagsåpning, og er overraska over at vi ikkje finn positive sider ved forslaget.

Nei midt i svenskesuget

Turistkommuner som allerede har søndagsåpent sier nei. Halden, midt i svenskesuget sier nei. Høyrebastionen Stavanger sier nei. Sandnes, hvor varaordføreren kommer fra Frp, sier nei. Os, hvor ordføreren sitter i Frps sentralstyre, sier nei. Tønsberg sier nei, og vi kan alle forestille oss hvor elendig et Høyreforslag skal være for at Tønsberg skal avvise det.

Nesodden, som vel ikke regnes som en utkantkommune, sier ikke bare nei til en nasjonal regel, de er en av mange som allerede nå sier nei også om kommunene skulle få bestemme.

Turistkommuner som allerede har søndagsåpent sier nei.

Kommunestyre etter kommunestyre skriver at vedtakene var enstemmige, eller med overveldende flertall: 36 mot 5 i Stjørdal, 21 mot 5 i Sunndal, 10 mot 1 i Ringsaker. Noen har fattet knappe vedtak: Forslaget avvises, andre skriver vakkert om forsvar av Annerledesdagen (Gjemne) og kampen mot kunstig økning av forbruket (Høyanger).

Kystkommuner sier nei, innlandskommuner sier nei. Storbyer sier nei, bygdene sier nei. Kristiansand ber alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet om å stå sammen. Det er en nasjonal bragd Thorhild Widvey er i ferd med å gjennomføre — igjen er vi ett folk.

Venstrefolk

Selv Venstrefolk er med i flertallet over hele landet, til tross for at Venstre var regjeringens tynne redningsstropp helt fram til sist tirsdag.

Det er selvfølgelig i strid med alle HMS-prinsipp å stole på at Venstre holder når det røyner på. Det gjorde de da heller ikke. Denne uken innså Trine Skei Grande det som har vært åpenlyst for alle det siste halve året: Dette er tidenes dårligste kampsak. Selv om hun så sent som i mars avfeide KrFs argumenter som tull, og har visst like lenge hva regjeringen foreslo, avslørte hun først sist tirsdag at også Stortings-Venstre er uenig med regjeringen.

Det er selvfølgelig i strid med alle HMS-prinsipp å stole på at Venstre holder når det røyner på.

Før de sender ting ut på høring må de lære seg å lese Venstres program, slik at de finner ut hva de eventuelt kan få flertall for, sa Grande til NRK.Denne eplekjekke uttalelsen kom som en overraskelse på regjeringspartiene, som trodde de hadde bygget Venstres forslag inn som alternativ B.

Forhandle om noe ingen vil ha

De var ikke alene i forvirringen. Ordfører Gro Skartveit i Finnøy sier til Dagens Næringsliv at heller ikke hun forstår forskjellen på Venstres syn og regjeringens forslag, og hun representerer tross alt Venstre. Ordfører Olav Kasland i Bø sier til samme avis at han ikke skjønner hvorfor Venstre skal forhandle med regjeringen om noe ingen vil ha. Han representerer Venstre, han også.

Erna Solberg later som om løpet ikke er kjørt, og sier til Dagen at det ikke er det korporative systemet av interesseorganisasjoner og annet som skal bestemme over det demokratiet har valgt, nok en bekreftelse på at hun ikke ser forskjell på en mindretallsregjering og en politisk blankosjekk.

Det er ikke riktig å si at et fortsatt forsvar for regjeringen forslag er som å bære havre til en død hest. Her er det snakk om å bære havre til en hest som for lengst er blitt pølse.