Sven Egil Omdal

I nesten et år ba Rederiforbundet og Flyktninghjelpen norske myndigheter reagere på italienernes bønn om hjelp. Arbeidsledige skip har Norge nok av etter at oljeboomen stilnet, og det kan vel ikke være mer komplisert å sende ett av dem til Middelhavet enn å sende seks F-16 til Libya. Det siste gikk på noen dager, med ubetydelige utgifter til mobilsamtaler og tekstmeldinger partilederne imellom.

Komplisert prosess

Det var fort gjort å vedta at vi skulle dra i krig, mens det åpenbart er en komplisert prosess å avgjøre om vi skal dra i fred. Så sent som mandag denne uken svarte Justisdepartementet at de fortsatt trengte tid for å vurdere behovet for hjelp, italienske nødrop er tydeligvis ikke tilstrekkelig.

Antakelig var det farten i retretten som fikk meg til å tenke på DAF

Så ble bildene av flytende lik for mange og for sterke. Allerede tirsdag vedtok derfor regjeringen å sende et sivilt skip. Avreisen ble imidlertid satt til 1. august, åpenbart i håp om at flyktningene var i stand til å trå vannet så lenge.

Onsdag klarte selv de mest tungnemme blant statsministerens rådgivere å registrere hvilken vei vinden blåste, og at den raskt tiltok. Derfor rygget Erna Solberg inn i Dagsrevyens studio og forkynte at skipet ville bli sendt så raskt som mulig, noe som altså ikke var påkrevd i den opprinnelige planen.

DAF, noe av det pussigste

Antakelig var det farten i retretten som fikk meg til å tenke på DAF, noe av det pussigste vi har fått fra Nederland. Bilen så ut som det uønskete resultatet av en one night-stand mellom en Trabant og en barnevogn, men hadde en oppsiktsvekkende egenskap: Den kunne kjøre like fort bakover som forover, takket være det snedige Variomatic-giret.

Selv om bilbransjen nå stort sett har forlatt denne teknologien, er den altså tatt i bruk av den norske regjering. På samme måte som en DAF 66 lett slo både BMW, Audi og trimmete Corvetter i baklengsrace, er det ingen som kan måle seg med ryggefarten til en Solberg modell ’13. Hør bare:

Det var fort gjort å vedta at vi skulle dra i krig, mens det åpenbart er en komplisert prosess å avgjøre om vi skal dra i fred.

Like før påske reverserte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) permitteringsreglene, slik at de igjen er blitt som de var i 2013. Fra 1. juli blir dagpengeperioden for permitterte tilbakeført til 30 uker, mot 26 nå, mens bedriftenes lønnsplikt igjen blir 10 dager, mot 20 i det kortlivete og mislykkete eksperimentet som regjeringen gjennomførte mot både LO og NHOs vilje.

Tre uker tidligere ble plastposeavgiften på kr 2,50 trukket tilbake. Det skjedde fire dager før folk flest ville merket den. Finansminister Siv Jensen (Frp) sa at hun vil komme tilbake til saken i revidert budsjett, men ettersom avgiften er det mest foreldreløse forslaget noen regjering har fremmet, kan vi trygt gå ut fra at den neppe vil gjenoppstå med det første.

Trakk tiggeforbud

I februar ble forslaget om et nasjonalt forbud mot tigging trukket i rekordfart etter at Senterpartiet endelig kom på bedre tanker, og flertallet på Stortinget forduftet.

I januar var det ikke lenger så viktig å selge Flytoget, etter at selv regjeringens mest ivrige støttespillere i næringslivet lurte på hva vitsen skulle være ved å selge viktig norsk infrastruktur til kineserne for så å sette pengene i, for eksempel, asiatiske selskap.

Like før påske reverserte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) permitteringsreglene, slik at de igjen er blitt som de var i 2013. I oktober i fjor viste Robert Eriksson seg nok engang som en råtass til å slå retrett. Da la han bort forslaget om å doble inntektsgrensen for å få sykelønn, etter at både LO og NHO hadde forklart ham at avtalen om inkluderende arbeidsliv har en klausul om at man ikke skal gjøre slikt.

I dag er det ett år siden helseminister Bent Høie (H) innkalte til pressekonferanse for å fortelle at ingen trengte å bry seg om høringsforslaget om fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Selv om Erna Solberg syntes det var temmelig spesielt å gå i 8. marstog for noe slikt, når det er så mye vondt i verden, var ropet fra titusener i gatene høringsuttalelse god nok.

Torsdag meldte Klassekampen at avisen bare hadde klart å finne én fylkesleder i Høyre som fremdeles mener at partiet skal prioritere videre kutt i formuesskatten. Giret er satt i fri, nå er det like før det skal rygges også i den saken.

Ingen bombe

Og etter at høringsrunden om søndagsåpne butikker avsluttes 30. juni, er det ingen bombe om det blir akkurat så stille som KrF vil ha helligdagen. Etter en vinter som til forveksling har liknet Fleksnes-sketsjen med de to bilene som møtes på en smal vei, er det blitt stadig klarere at Knut Arild Hareide ikke har tenkt å være den som må kople inn reversen.

Statsrådskontoret i Samferdselsdepartementet er også et leketøymuseum, der Ketil Solvik-Olsen (Frp) har funnet hylleplass til sin store samling modellbiler. Han har lastebiler og jeeper, bugattier, volvoer og store amerikanere. Favoritten er en knall rød Dodge Viper.

Men samlingen mangler det kjøretøyet som burde vært statsrådsbil. Siv Jensen sa foran landsmøtet i 2008 at Frp ikke skulle i regjering for å kjøre svarte limousiner, en fiks formulering som både hun og andre i partiet gjentok til stadighet. Nå kjører de svarte limousiner og virker vel fornøyd med det.

Overveldende symbolikk

Men tenk hvilken overveldende symbolikk det ville vært hvis alle ministrene kom i hver sin mørkeblå DAF 66. For et signal det ville vært om regjeringens vilje til å høre på fornuften, når den har prøvd alt annet. DAF 66 har ikke rare motoren og er litt underlig skrudd sammen. Men du verden som den kan rygge.