Omdal trives foran tastaturet, det er helt tydelig. Lørdag brukte han sin Fripenn på meg og min deltakelse på Bilderberg-møtet, og det var like velformulert som det pleier å være. Like skarpt — og like fjernt fra virkeligheten som det dessverre også pleier å være. Det siste kommer jeg tilbake til. Men til kommentaren:

Innskrenkningene i offentlighetsloven

Omdal skriver at Aftenposten neppe kommer til å skrive ledere om innskrenkningene i offentlighetsloven denne helgen, fordi redaktøren er på tur. Nei, det gjorde vi ikke, for det har vi gjort for lenge siden, og det ville Omdal visst om han hadde sjekket. Men den virkeligheten passer ikke i Omdals kommentar.

Videre skriver han: «Den åpenbare begrunnelsen for å slippe til noen få, spesielt inviterte meningsdannere som sjefredaktør Zanny Minton Beddoes i The Economist, Martin Wolf i Financial Times og Aftenpostens politiske redaktør, er ønsket om å få dem til å forstå hvorfor styringen av verden og økonomien ikke kan overlates til de andre, de som ikke blir invitert. «Vel, jeg skal ikke skryte på meg at integriteten min er i særklasse, men jeg kan si at Zanny Minton Beddoes og Martin Wolf ikke slår meg som spesielt enkle å hjernevaske inn i den globale, udemokratiske konspirasjonen til Omdal. For å si det slik: Jeg har sett det selv, noe Omdal oftere burde ta seg tid til å gjøre før han kommenterer. Jeg regner med at de, som jeg, ikke ble påspandert så mye mer enn akkurat disse glassene med perfekt temperert hvitvin.

Desperate grekere

«Det er ikke gjeldssanering og empati for desperate grekere de kommer til å dytte på Eilertsen i kaffepausene», skriver Omdal, som en kommentar til at ingen fra den greske regjeringen er på møtet, mens de andre er der. Vel, siden jeg var der, og både hadde kaffepauser og snakket med folk, kan jeg rapportere at debatten om hvilken løsning som er riktig for Hellas var blant de mest intense. Hele spekteret av løsninger var representert, og jeg var overrasket over temperaturen i debatten. Hvis Omdal orker å lese deltakerlisten uten fordommer, kan det jo hende han skjønner hvorfor. Forøvrig brukte jeg påfallende mange kaffepauser på å snakke om oljefondet, pappaperm og barnehager — nysgjerrigheten er noenlunde likt fordelt mellom folk, er min erfaring.

Omdal har lest om Richard Perle, og hvem har ikke det. Men igjen er det fordommene som råder. Jeg var der, og det var ikke Perle som innledet, eller dominerte i debatten om terror. Det var blant andre Shiraz Maher, en britisk forsker som blant annet er opptatt av hvordan vi håndterer fremmedkrigere som returnerer til hjemlandet. Og det var Gilles Kepel, ingen åpenbar hardliner i disse sakene. Men, det er klart, dette passer dårlig inn i Omdals verdensbilde, så hvorfor vente til han kunne sjekke, ved å ringe meg, for eksempel? Det er jo mye gøyere å bare skrive.

Korrumpert

Jeg vet ikke hvordan Omdal jobber som kommentator, men inntrykket mitt er at hans metode er å ikke snakke med folk. Kanskje er det like greit, da slipper Omdal å bli korrumpert på noe vis. Det er jo lett for, i følge ham selv. Men jeg gjør altså det, jeg snakker med mange. Noen gjengir jeg, men ikke alle. Mine analyser og kommentarer bygger på et bredt utvalg av informasjon, både åpne og lukkede kilder, skriftlige og muntlige. En journalist eller kommentator kan ikke ha allergi mot noen arenaer der mennesker møtes, og diskuterer.

Jeg kommer til å fortsette å lese Omdal. Men jeg kommer til å gjøre det vel vitende om at de vittige formuleringene skjuler utdatert og lurvete research.