På forsommeren avlyste Misjonssambandets Generalforsamling konserten med Solveig Slettahjell fordi hun støttet aksjonen til Åpen Folkekirke. «Kirken lærte meg at vi alle er barn av nåden, og jeg hadde trodd og håpet at vi kunne være sammen og dele nådefellesskapet gjennom salmene vi ville synge under generalforsamlingen på Randaberg,» sa hun til Vårt Land (21/6).

Spikeren på hodet

Her treffer hun utvilsomt spikeren på hodet. Den kristne kirke står og faller med nåden. Uten nåden er det ute med oss alle.

Men hva er «nåde»? Nåde er å få noe man ikke fortjener, at en tilkjent straff ikke iverksettes. Nåde innebærer altså nødvendigvis at noe har vært galt. Men det gale blir tilgitt. Dét er nåden.

Åpen Folkekirke har en kryptisk måte å kommunisere sitt budskap på. Den bruker positive ord. Men bak de positive ordene dannes ubevisst en negativ forestilling om motparten. Allerede ved navnet «Åpen Folkekirke» sier den at motparten ikke er åpen. Men det er jo ikke sant. Målet er en kirke som har plass til alle, sier den. Altså: motparten har ikke plass til alle. Men det er jo ikke sant. Sturla Stålsett sa det rett ut på NRK 21/7: «Skal vi ha en kirke som er åpen for alle, eller skal vi ha en kirke som blir for spesielt interesserte, for eliten, om du vil?» (VL 23/7).

Snakke usant

Hva kommer det av at mennesker som utvilsomt ønsker å være redelige, går til et kirkevalg (av alle ting!) ved å snakke usant om sin motpart? Det skyldes nådeforståelsen. I Åpen Folkekirke er nåden ikke tilgivelse av synd, men en utvidelse av moralbegrepet. Men da er det vel ikke lenger nåde, men moralsk aksept? (Rom 4,4.) Og kirken endret fra nådefellesskap til moralforening.

Et fellesskap som er basert på et utvidet moralbegrep, må nødvendigvis likevel komme til en grense. Men Guds tilgivelse er grenseløs. For all synd kan tilgis, når den erkjennes (1 Joh 1,9). I et slikt perspektiv er derfor den tradisjonelle kirke faktisk mer åpen og aksepterende enn Åpen Folkekirke.

Derfor er nådefellesskapet vårt eneste håp. Det fellesskapet som bæres av ordene: «Den som er uten synd, kan kaste den første sten. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.» (Joh 8,7.11)

Disse ordene er talt til oss alle. Derfor er den tradisjonelle kirke åpen for alle. Det er tilgivelsens vei inn i nådens fellesskap.

Disse tingene bør alle som har tenkt å stemme på Åpen Folkekirke og dens meningsfeller på andre lister, tenke nøye igjennom.