Det var kanskje Norges mest dekorerte politiker, Jørgen Løvland, som ytret overskriften ved krigsutbruddet i 1914. Han bekjente seg til biskop Pontoppidan «Sannhet til Gudsfryktighet». Det vil si — han stod fullt og helt på «evangelisk-luthersk» - bibelsk kristendom - som er milelangt unna det man drøfter av avvik fra både skaperteologi og budene i dag. Han var en fredsskaper (Karlstadforhandlingen i 1905) og en språkmektig og uhyre kunnskapsrik samfunnsbygger av store dimensjoner.

Med kilde i samtidige som landsforkynner Johannes Daasvann (Dåvannsdalen) og senere skolesjef Asbjørn Stoveland - har vi god dekning for at han under et festsamvær tok statsminister og ateisten Michelsen i skole da han ytret: «Vi gjorde det godt vi karene i Karlstad.» Da kom det fra Løvland: «Eg skal seia deg det eg farr, det var ikkje me karane i Karlstad som redda Noreg i 1905, men dei truandes bøner». (Etter minnet) Å rane ære fra realitetens og historien Gud ville han ikke være med på. Bibelen vitnet om at slike avvik var og er farlig.

M.a.o. så han en klar sammenheng mellom å forlate Gud og Hans vilje og krig - som også Hans Nielsen Hauge forkynte: dyrtid, hungers og pest, krig og rovdyr.

Lekmannen «Ludvig Hope - kanskje største forkynner etter H.N. Hauge skrev i 1940 i ”Misjonen i storm” sitert fra Utsyn 5. mai: ”Stormen kom over oss like so fort som uventa. Me har ned gjennom tidene vant oss til å sjå alle slike store ulukker langt borte, og so tenkte me at Gud ville nok spara oss ogso denne gongen. Me var so få og so små, i ytste enden av verda, me ville nok sleppe det verste. Kanskje me kristne rekna for mykje med vår kristendom og vårt arbeid i Guds rike. Men ulukka kom hard og tung. Land og folk frå ytste havskjer til grensa blør og døyr under bly og bomber. Ogso me er komne under domen og me må sikkert rekna med at straffa vert hard og lang.”

Man kan godt innbille seg at man kan herje som man vil - i strid med både bibelens og naturens ORDEN og RETT - men da har man i alle fall Skriften og disse imot seg. Så får vi kanskje nok en gang gjøre våre egne dyrkjøpte erfaringer fordi vi ikke ville høre etter, for vi visste så meget bedre selv!