For oss som jobber her er det privilegium å være en del av et så tradisjonsrikt og historisk mediehus. I 140 år har Fædrelandsvennen gledet og forarget, opplyst og provosert, formidlet nyheter og debatt og vært Sørlandets viktigste massemedium. De skulle visst hvilket eventyr de startet de to boktrykkerne Petrus Emilius Johansen og Ole Christian Tangen da de bestemte seg for å starte avis i Kristiansand i 1875. På en bølge av nasjonalisme og motstand mot unionen med Sverige startet de avisen Fædrelandsvennen. Derav kommer navnet, og siden boktrykkerne var venstremenn, ble Fædrelandsvennen en venstreavis. Johansen og Tangen hadde jobbet hos konkurrenten Stiftsavisen og var modige da de brøt ut og startet sin egen avis. Fædrelandsvennen startet opp med 520 abonnenter, og allerede året etter var avisen størst i landsdelen. Den posisjonen har avisen har hatt siden. I dag er Fædrelandsvennen den åttende største avisen i Norge.
Fædrelandsvennens største konkurrenter er Google og Facebook.
Mediebransjen i dag er preget av et krevende konkurransebilde mellom tradisjonelle mediehus og nye digitale aktører. Fædrelandsvennens største konkurrenter er Google og Facebook. Nye konkurrenter lanseres i høyt tempo, som bildetjenesten Snapchat, som i år ble verdsatt til 143 milliarder kroner uten å ha tjent én krone. Flere av de nye kanalene utfordrer oss etablerte medier ved at de etablerer nyhetstjenester i tillegg til sine andre tjenester.
I vårt 140. år står Fædrelandsvennen midt i denne kampen. Kampen går mellom oss som lager innholdet og de nye aktørene som ved hjelp av teknologi samler inn, deler og sprer vårt innhold gjennom sine digitale produkter. I dag er mediebruket ditt en kombinasjon av tradisjonelle aviser, som Fædrelandsvennen, og nye medier som Facebook. Den store forskjellen er at vi lager innholdet selv og tar betalt for det, mens Facebook videreformilder andres innhold og er gratis, samtidig som de tar en større og større del av våre annonseinntekter.
Vi føler selv vi står godt i denne konkurransen, men vi må, som våre stiftere gjorde i 1875, tenke nytt og ambisiøst. Å drive avis i dag er kontinuerlig grundervirksomhet. Står vi stille, går det galt. Løper vi for fort, mister vi sjela vår. Fædrelandsvennen var et gründerprosjekt i 1875. I 140 år har vi bygget videre på grunderånden til våre stiftere, og det gjør vi best når vi kombinerer det tradisjonelle (papiravisen) med nyskaping i mobile kanaler.
I 1875 var det knapphet på informasjon, mens det i dag er overflod. Før oppsøkte du nyhetene, nå oppsøker nyhetene deg. Men akkurat som i 1875 er avisen også i dag først og fremst avhengig av sin relasjon til sine lesere. Det er båndet til leserne våre vi lever av, og lever for.Akkurat som grunnleggerne av Fædrelandsvennen ønsket å prege det samfunnet de levde i gjennom å formidle nyheter og invitere til debatt, gjør vi det samme i dag. Vi tror på den uavhengige journalistikken. Kanskje har den aldri vært viktige å forsvare enn i dagens fragmenterte mediebilde.
Vi inviterer deg med på et historisk tilbakeblikk i dagens utgaver på papir og nett, men viktigst er det å invitere deg til å være med på Fædrelandsvennens videre historie.
Vi skal fortsatt bevege Sørlandet.
Les også:
Fire redaktører - fire epoker
Dette mener folk om Fædrelandsvennen
Utvalgte førstesider gjennom 140 år
Fædrelandsvennen har vært på nett i 19 år