Ingen kommuner har bygd ned mer areal ifølge en undersøkelse fra NRK. Byen gjør det heller ikke bra når det gjelder klimautslipp. Miljøorganisasjonen FIVH har påvist at Sørlandets hovedstad har økt utslippene av klimagasser med 13,7 prosent i perioden 2009 – 2021. Kristiansand havner med det på en lite ærerik 325. plass blant landets 356 kommuner.

Årsaken er rimelig klar: Det foregår omtrent intet virkningsfullt klima- og miljøarbeid i kommunal regi. I motsetning til andre norske byer har det de siste årene nærmest vært full stopp i initiativ og tiltak som kan bedre situasjonen. Dette er spesielt oppsiktsvekkende all den tid Kristiansand var blant landets ledende miljøkommuner til langt inn på 2000-tallet. Suksessformelen den gang var kombinasjonen av en dyktig miljøvernsjef, handlingsvillige ordførere og god politisk forankring.

Nedturen startet med et lederskifte i miljøenheten. Når kommunen ikke lengre hadde kompetente folk som kunne gi ideer og forslag til tiltak, tok ivrige grønne politikere over rollen som forslagsstillere. Problemet med denne løsninga var at nå var det forhandlinger - og ikke faglige begrunnelser - som avgjorde skjebnen til de foreslåtte innsatsene. Situasjonen ble ytterlige forverret av kaoset som protestpartiene forårsaket.

Det er menneskelig forståelig at den forrige politiske ledelsen måtte prioritere bort noen satsingsområder, men det var leit at miljøfeltet måtte ta den største støyten. De store opposisjonspartiene utmerket seg heller ikke med stor idérikdom eller iver. Av den grunn ble de fleste forslagene som kunne redusert biltrafikken sablet ned av det politiske flertallet.

Problemene ble forsterket av at kommunens administrasjon samtidig la opp til en fullstendig rasering av virksomme tiltak innenfor klimaområdet. Nå skulle det «revitalisere» og «tenkes utenfor boksen». Første steg i prosessen var å «kvitte seg med arven», der blant annet den suksessrike kampanjen «Jeg kjører grønt ble avviklet». Dette var en aktivitet som årlige engasjerte tre tusen mennesker og som også har dokumentert virkning i form av varig adferdsendring hos seks av ti deltakere. Bilfri dag, Ombruksuka og Way to go var flere av tiltakene som gikk føyken. Det godt besøkte grønne senteret ble reddet fordi miljøbevegelsen tok eneansvar og sørget for videreutvikling i nye lokaler.

Som medlem av en slags referansegruppe fikk jeg etter lang tids saksbehandling presentert resultatene av det kommunale tenkearbeidet. Det var ikke lengre så viktig at tiltakene hadde nevneverdig effekt. Suksesskriteriet var at en brukte opp budsjettet og deretter lagde omfangsrike skryterapporter til politikerne.

Dette er forklaringa på at tekstproduksjon ble et satsningsområde, både i form av rapporter og som innlegg på nettet. Budskapet til befolkningen er at en må ta seg sammen, slippe ut mindre klimagasser og ikke kaste mat. Som erstatning for sykle til jobben-aktiviteter har vi fått nettsider viet fritidssykling. Før jul vanket det kostbare premier til de som gjettet hvor en utkledd syklist befant seg. Hva oppnår en med noe sånt? Ifølge erfarne fagfolk er denne type miljømoralismen og tante Sofie-formaninger mer til skade enn gavn. Kun den kommunale miljøuka og et bruktmarked kan i dag sies å ha en viss praktisk betydning.

Den andre hovedsatsninga var utleie av kontorlokaler i et såkalt bærekraftsenter. Opprinnelig var det satt av seks millioner kroner, men med høy husleie, et par – tre ansatte og minimalt med inntekter ble egenkapitalen i driftsselskapet raskt tømt og midler fra andre miljøprosjekt ble sluset inn. Det er forståelig at en må tilby tilnærmet gratis leie når man skal konkurrere med en etablert, privat aktør lengre opp i gata. Det blir mer problematisk når leietakere må subsidieres. Vi har dokumentasjon som viser at minst én aktør har fått tildelt kommunale midler omtrent samtidig med innflytting.

Etter fire års drift må det være lov å spørre om hva som er kommet ut av tiltaket? Kan kontordrift og noen sporadiske arrangement bidra til å løse natur- og klimakrisa? Eller er dette grønnvasking i offentlig regi og det ultimate bevis på at den nye strategien har feilet?

La det ikke være noen tvil: Det er ledelsen i Kristiansand kommune som har det overordnede ansvaret. Nå er ny ordfører på plass og det forventes at Bernander følger opp stolte tradisjoner fra Walleviks glansdager. Hos administrasjonen på Rådhuset må noen ta den vanskelige samtalen og deretter gjøre noen organisatoriske grep.

Fordelen med å være på jumboplass i klima- og naturkampen er at en kan lære av de beste. Arendal har kopiert 90-tallets suksessformel fra Kristiansand med en drivende dyktig miljøvernsjef og en ordfører med stor gjennomføringsevne. Resultatene viser 18 prosents utslippskutt på fire år, mye vernet natur og få dispensasjoner fra byggeforbudet. Arendal er best på klima og natur ifølge Kommunebarometeret.