Jorunn Larsen. biolog, 1. amanuensis ved institutt for naturvitenskap, UiA

Malene Østreng Nygård, forsker og kurator i botanikk, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Kirsti Vindal Halvorsen, biolog, førsteamanuensis emerita, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Stian Borg-Stoveland, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Tonje K. Sørdalen, økolog og forsker, CCR og Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Kari Fiskvatn, biolog, Naturmuseet og botanisk hage, UiA

Marita Brandsar Hefte, biolog

Kristiansand bystyre har vedtatt en viktig handlingsplan i juni i år, «Handlingsplan til strategi for omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn». I planen er det klare mål og gode strategier for at kommunen skal bevege seg mot et bærekraftig samfunn.

Naturen skal kartlegges slik at en kan ha god oversikt over naturtyper og derfor i arealplanleggingen unngå å ødelegge viktige naturverdier og unngå å ødelegge karbonrike naturarealer. Målet for kommunen fram mot 2030 er å øke naturens egne karbonlagre, ta hensyn til naturområder med viktige naturverdier og restaurere ødelagte økosystem.

I Kristiansand kommune gjennomføres det og planlegges det mange utbygginger. Vi har sett på noen av dem og hvilke konsekvenser handlingsplanen for en bærekraftig utvikling i Kristiansand kommune får for disse utbyggingene.

Sumpskogen som ligger på Gimle mellom Katedralskolen og Naturmuseet er en skog med viktige naturverdier og er i tillegg et viktig karbonlager. Planlagt utbygging av skogen vil føre til tap av biologisk mangfold siden sumpskogen er en hekkebiotop for en rekke fuglearter, bl.a. dvergspett og gulsanger; og mange av insektene som er registrert i området, er avhengig av sumpskogen i deler av sin livssyklus.

Naturens eget karbonlager er høyest i en skog som er fuktig, med høyt næringsinnhold som inneholder flere trearter. Ca 80 prosent av karbonlageret i en skog her i nord befinner seg under bakkenivå, der trerøttene samarbeider med det store nettverket av sopp som lever i jorda. Det største karbonlageret i en skog er derfor det vi ikke kan se.

En slik karbonrik skog med viktige naturverdier er sumpskogen på Gimle. Mye av den lille skogen er nå planlagt utbygd til tross for at fagrapporten for naturmangfold poengterer at det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvordan en kan unngå at et slikt område forsvinner bit for bit.

På Gimle vil også en blomstereng bli sterkt berørt av utbyggingen, med en ny fotballbane. Det er påpekt i fagrapport for naturmangfold, at minst mulig areal av enga må berøres siden det er et funksjonsområde for insekter som igjen er mat for sårbare fuglearter som stær og tårnseiler. Fagrapporten fastslår at det må etableres eng i skråning mot fotballbanen og ny eng i nærområdet. Dette er i tråd med Kristiansands handlingsplan.

Når viktige naturverdier forringes, sier handlingsplanen at disse skal restaureres. Restaurering er generelt dyrt, kan ta flere tiår (avhengig av naturtype), og en vil ikke nødvendigvis lykkes i å tilbakeføre naturen til en god tilstand. Restaureringen må skje før eksisterende natur kan nedbygges, for hvor skal alle organismene gjøre av seg i mellomtiden, før restaurert område er klart for innflytting?

Så å bevare sumpskogen og enga er den sikreste, den mest effektive og billigste løsningen for å ta vare på naturmangfoldet og for å opprettholde naturlige karbonlagre. At disse områdene får stå urørte blir på alle måter det beste alternativet i forhold til kommunens handlingsplan.

Benestadområdet ved Drangsvann er i ferd med å endres fra natur til et boligområde der terrenginngrepene er massive. I reguleringsplanen med konsekvensutredning for Benestad, slås det fast at i to områder langs Drangsvann som fagrapporten for naturmangfold beskriver som svært viktige og viktige naturtyper, skal landskap og vegetasjon bevares.

Disse områdene er allikevel ikke bevart av utbygger. Det ene området er helt endret med asfaltert vei, planert gresslette og kaikant med badebrygge ut i Drangsvann. I det andre området med edelløvskog som skulle bevares, er det i den ene enden fylt på stein og jordmasser med svært stor forekomst av parkslirekne. Parkslirekne står på fremmedartlisten som en art med svært høy risiko for å ødelegge lokal natur. Det er etablert en gruset smal vei gjennom hele den bratte edelløvskogen. En del av grusen er allerede erodert vekk og ligger i skogen nedenfor grusveien.

I Benestadområdet har altså viktig natur blitt ødelagt til tross for at den er kartlagt og lovet bevart i reguleringsplanen. Skal handlingsplanen følges opp, må disse områdene nå restaureres.

I Benestadområdet har altså viktig natur blitt ødelagt til tross for at den er kartlagt og lovet bevart i reguleringsplanen.

Det siste eksemplet vi vil trekke fram, er Kristiansand kommunes eget prosjekt, en brei turvei som nå etableres langs Korsviktjønna mot Sukkevann. Turveien skal fortsette til Fidjekilen. Her blir det nå sprengt ut masser i en svartorstrandskog langs et bekkefar mellom de to vannene. Igjen er det et område med en viktig naturtype som ødelegges.

Vi antar at Kristiansand kommune selvfølgelig har kartlagt området og vet at viktig natur nå blir sterkt berørt. Det er derfor vanskelig å forstå at denne traseen med en brei steinsatt vei som har stor inngripen i en svartorstrandskog, er valgt. Området har allerede både umerka og godt merka turstier; det er blåmerka sti godkjent av kommunen rett på andre sida av Korsviktjønna. En brei turvei som ødelegger viktig natur utløser nå et kostbart restaureringsarbeid skal Kristiansand kommune følge sin egen handlingsplan.

De tre eksemplene vi har løfta fram viser hvordan nedbygging av viktig natur som enten er planlagt eller gjennomført, er i konflikt med kommunens handlingsplan og utløser restaureringsarbeid for å bevare biologisk mangfold og karbonlagre. Dette er små områder sammenlignet med de naturarealene som er foreslått nedbygd i arealplan for Kristiansand 2023-2034.

Skal Kristiansand kommune gå fra bare kraftig utvikling til bærekraftig utvikling, må handlingene faktisk følge handlingsplanen. De kommende bystyrerepresentantene bærer et enormt ansvar for å ta vare på viktig natur i kommunen vår.