I Arendalsuka stilte FME ZEN, forskningssenteret for nullutslippsområder og byer, spørsmålet til forskeren, rådgiveren, politikeren, byggenæringa og boligbyggerne. Sammenlignet med EUs ambisiøse og konkrete målsetninger mot 2030 og 2050 på energieffektivisering, er signalene norske myndigheter sender ut skuffende svake.
Kristiansand kommune og Agder Fylkeskommune har arrangert. Det er bred enighet om at arealbruk på bekostning av urørt natur må stoppes. Likevel ser vi med gru på hvordan kommuner i Agder konkurrerer med hverandre i flatsprengning håp om at ny næring skal etableres.
ZEN-senteret (ZEN=Zero Energy Neighbourhood) arrangerer pilotprosjekter som transformerer og utvikler områder med mål om null-utslipp i store deler av Norge. Agder glimrer med sitt fravær.
Sørlandsparken – kan det bli et ZEN-pilotområde?
Har i den senere tid reflektert rundt noen tanker om hvordan nå nullutslipp samt problemet med ukontrollert spredning av områder for bolig og næring.
Geir Andersen
sivilarkitekt
Sørlandsparken var opprinnelig planlagt for industri og næring. Politikerne vedtok så å tillate detaljhandel. Det er hva mange mener er en tabbe, sett i lys av at Sørlandssenteret har tappet sørlandsbyene for handel og en akselererende bilbruk. Kan vi snu dett til noe bra og samtidig bidra til å nå målet om nullvekst i biltrafikken?
Det forskes på - og er allerede i gang i Norge og andre deler av verden hvordan nedbygde områder kan transformeres til ZEN-bydeler hvor aktører sparer, gjenvinner, produserer og deler energi.
Kapitalen står på tomgang og venter på å få tilgang til alle menneskene. Det gir muligheter for nytenking.
Historisk vokste byene frem under andre forutsetninger enn i dag. I vår tid – og med Sørlandsparken som eksempel mener jeg at videre utvikling bør avgrenses til allerede bebygget areal – ikke uberørt natur.
Sørlandsparken er i dag omkranset av store grøntareal men har infrastruktur som på langt nær kunne ivaretatt en by. Sørlandsparken kunne blitt transformert til en ZEN-bydel med særpreg. Her er det mulighet for friere tøyler. Her er ikke høydebegrensinger eller vernestatus noe tema.
Sørlandsbyene ligger som hvite perler på en snor. Kunne vi bidratt til perlekjedet med et svar på vår tids utfordring?
Målet for regjeringer er at bygninger og veier skal gjenbrukes. Nye bygg skal produsere mer energi enn hva de forbruker.
Vi trenger å bli utfordret – og det er menneskets natur å oppdage og finne sammenhenger. Man trenger ikke alltid bli ledet av trafikkskilt eller todimensjonale reguleringsplaner. Sørlandsparken har potensiale til å bli et by-laboratorie i regi av ZEN. Avenyen alene kunne favnet tusen nye boliger med kort vei til urørt natur og arbeidsplasser.
Hvilken utfordring for kommune, utbyggere, arkitekter og planleggere! Her kan mye nytt skapes.
Sørlandsparken er langs vedtatt kollektiv-akse. Redusert bilbruk forutsetter flere funksjoner på samme sted. Fremtiden krever rask omstilling. Vi bør velge løsninger som er framtidsrettet i stedet for å holde igjen på utgåtte reguleringsplaner.
Nærhet til arbeidsplasser og funksjoner i dagliglivet er nødvendig. Nærliggende krise innen helse og omsorg krever nytenking. Hva med å etablere et helsehus over Sørlandssenteret?
Vi lever lengre og mange som enslige. Vi trenger flere boligkonsepter som tenker utenfor den konvensjonelle boligen for kjernefamilien eller idéen om at en enslig person må tåle å leve i små leiligheter med en alkove. I dag er det spennende boligprosjekter som viser boliger med tilgang til fellesarealer, eksempelvis Vindmøllebakken i Stavanger hvor tema som «gaining by sharing» er en suksess. Slike konsepter dukker ikke opp i tall for trender. De tar gjerne litt tid å få fotfeste blant kjøpere og det krever også en mental omstilling om hva boligen kan være.
Kristiansand kommune planlegger å utvikle Rona til et nytt bydelssenter. Samme løsning ligger snublende nær i Sørlandsparken.