– Omkring deg ser du mange døde trær, både stående og liggende. Dette er levesteder for mange sjeldne sopp, lav og insektsarter, og et tydelig tegn på høyt biologisk mangfold, skriver kronikkforfatterne.

Strømsodden mellom Hånesbukta og Rona, er i ferd med å bygges ut. Det opprinnelige terrenget sprenges flatt og nye næringsbygg skal overta plassen til naturen. Enn så lenge står skogen mot nordvest igjen. Her finner vi to verdifulle naturtyper, en gammel eikeskog og en liten saltvannspåvirket svartorstrandskog - men snart skal området planeres og fylles med boliger. Noe av vegetasjonen er planlagt bevart, men kun fragmenter blir igjen av den opprinnelige skogen og mange arter vil forsvinne når miljøet rundt endres. Dette er historien om nok en verdifull skog som forsvinner i Kristiansand.

Har naturen et vern i Kristiansand kommune?

Hvordan kan vi la dette skje igjen og igjen? La oss ta deg med på en vandring rundt i denne skogen:

Med en gang du går inn i skogen merker du at den er spesiell. Gamle store eiketrær møter deg når du går opp den bratte bakken etter å ha passert området nærmest E18, som allerede er snauhogd. Går du her i kveldinga på denne tiden av året er noe av det første du merker en stor kaprifol som omkranser ei svær gammel bjørk. Den gir fra seg en søtlig duft og gir deg følelsen av sommer og lyse kvelder. Omkring deg ser du mange døde trær, både stående og liggende. Dette er levesteder for mange sjeldne sopp, lav og insektsarter, og et tydelig tegn på høyt biologisk mangfold. De døde stående trærne står som tause statuer opp mot den blå himmelen, men de er allikevel fulle av liv! Mange organismer er helt avhengig av døde trær for å kunne leve. Et eksempel er hvitryggspetten, som finner maten sin i slike døde løvskogstrær. Denne skogen med mange døde stående og liggende trær er unik for Kristiansand.

Velger du den første stien ned mot sjøen, så treffer du på en vakker liten hytte der samme familie har tilbrakt sommeren siden 1930-tallet. Hytta er nå overtatt av utbygger. I nærheten finnes en mulig gravrøys, hvor det i følge familien ligger en hollandsk sjømann begravd. Har de begravd sine døde her, når seilskutene deres lå i Toppdalsfjorden på 1500- og 1600 tallet og venta på å få lasta ombord tømmer? På veien ned mot sjøen passerer du en gammel rydningsrøys, med mange store stein, som vitner om at området langt tilbake i tid har blitt rydda til beitedyr og dyrka mark. Tar du stien ned mot venstre ender du opp i en liten svartorstrandskog; en skog som veldig sjelden finnes ved sjøen. Her vokser blant annet den elegante sverdlilja og den nå sterkt trua aska. Sjeldent har vi sett så mange store eiker, mange med en diameter på mer enn 1 meter. Noen av disse er i ferd med å bli hule. For mer enn 1500 arter av insekter, sopp og lav er hule eiker et viktig levested.

Alle disse kvalitetene som nå er beskrevet mener vi gir grunnlag for at denne skogen burde få stå i fred. Vi forstår ikke at konsekvensutredningen som har blitt utført, konkluderer med at skogen har liten verdi. Utredningen konkluderer med at de store eikene ikke faller inn under utvalgte naturtyper for vern, fordi skogen er produktiv (det vil si en skog som kan drives med økonomisk utbytte). Vi mener at denne skogen fortjener å stå, uavhengig om det er mulig å tjene penger på den eller ei. Hvis kun ulønnsom skog skal kunne få stå, blir det ikke mye igjen. Vi kan heller ikke se at konsekvensutredningen anerkjenner skogens naturverdi på bakgrunn av den store andelen døende trær i området, noe den burde ha gjort.

Konsekvensutredningen karakteriserer eikeskogen som av triviell karakter, at eikeskog andre steder har høyere verdi og at Strømsodden derfor kan utbygges. Dette mener vi er helt feil. Skogen er av svært høy biologisk verdi. En tidligere fagrapport karakteriserte eikeskogen som en viktig naturtype og svartorstrandskogen som en svært viktig naturtype som begge bør tas vare på. Konsekvensutredningen derimot konkluderer med at svartorstrandskogen har lokalverdi, og ikke nasjonal verdi siden den bl.a. har begrenset utstrekning. Bør ikke natur med verdi nettopp tas vare på lokalt? Hvorfor skal ikke en sjelden naturtype ivaretas i Kristiansand fordi den også finnes i andre fylker eller fordi det ikke er mye av den? Må det gå så langt at slike skoger må komme på rødlista før vi ser verdien i å beholde dem?

I konsekvensutredningen slås det fast at skogen kun til en viss grad blir påvirket. Dette mener vi er å underdrive. Skisser i konsekvensutredningen viser at arealet av eikeskogen blir svært fragmentert og miljøet rundt den lille skogen som står igjen får endrede lysforhold og tilsig fra området som skal sprenges og planeres. Viktige arter vil ytterligere forsvinne i den lille eikeskogen som er igjen, når miljøet endres. Den sjeldne svartorskogen med den sterkt trua aska blir også borte fordi skogen skal omgjøres til en sandstrand.

Verden er inne i en naturkrise, og FNs naturpanel har slått fast at den viktigste grunnen er at naturarealer blir nedbygd; naturen forsvinner bit for bit. Strømsodden er en bit av denne nedbyggingen. Det er trist for alle de verdifulle organismene som nå går inn i sin siste sommer og det er veldig trist for oss mennesker som ikke sammen klarer å ta vare på disse viktige naturtypene i vårt nærmiljø.

Hva er naturen verd? Hva skal til for at naturen prioriteres og spares mot inngrep? Har naturen et vern i Kristiansand kommune?

Informasjonen i dette innlegget er henta fra dette offentlige dokumentet: «Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Strømsheia»

Jorunn Larsen, biolog, 1. amanuensis ved institutt for naturvitenskap, UiA Lars Mørch Korslund, biolog, 1. amanuensis ved institutt for naturvitenskap, UiA Kari Fiskvatn, biolog, Naturmuseet og botanisk hage, UiA