Hva er poenget med portvin? Hvem i huleste er det som trenger hetvin nå rett før jul? Jo, det skal jeg si deg. Det er du. Når huset fylles opp av slektninger du hadde glemt hvor anstrengende var. Når julegrøten svir seg. Når alle blir sprø, bortsett fra svoren. Når verden går av skaftet og karusellen snurrer for fort. Da. Trenger. Du. Forsterkninger.
— Jeg har laget et lite tilfluktsrom i kjelleren. Lenestol i hjørnet. En liten reiseradio. Og inne i sikringsskapet har jeg to ørsmå fingerbøl av noen glass. Det holder.
Fortified, kalles hetvin på engelsk. Og jeg liker det ordet. Fordi det minner meg om en borg. Og inn dit kan du trekke deg når du trenger en liten, stille stund. Hetvin er en hilsen fra gamle dager, før teknologien og temperaturkontrollerte ståltanker. Den gangen vinene skulle fraktes med skip over havet, ofte i stekende varme. Hvordan hindre at vinen ble ødelagt på veien? De tilsatte litt sprit. Slik økte alkholnivået og kverket bakterier og gjær. Den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 ble feiret med madeira. Shakespeare priser en tidlig form for sherry i Henry VI.
- I think we’ll have sherry with the soup, sier Miss Sophie på lille julaften. Problemet er bare at ingen gjør det lenger. Vi har fersk vin nå. Fruktdrevet. Tindrende. Behovet for sprit-konservering er ikke lenger til stede.
Og slik går det til at de trofaste sherry-kundene rett og slett dør ut. De fantastiske vinene fra madeira som kan leve i hundre år eller mer blir glemt. Portvinene fra Douro-dalen i Portugal som glimrer som juveler på flaskene blir stående og støve ned.
Ikke i min bod. Jeg har laget et lite tilfluktsrom i kjelleren. Lenestol i hjørnet. En liten reiseradio. Og inne i sikringsskapet har jeg to ørsmå fingerbøl av noen glass. Det holder. Hetvin er ikke noe du bøtter nedpå. Meditasjonsviner, kaller jeg det. Små slurker. Store opplevelser. Blir det for texas i julen, trekker jeg ned til boden. Disse vinene har ofte høy alder. De har rukket å utvikle lag på lag med duft. Kompleksitet, kaller vi det.
Det er med vin som med mennesker. Vi blir som oftest mer interessante med alderen. Likevel drikker vi nesten bare ung vin. Fjortenåringer på flaske. Ungdommens friskhet og letthet danker ut alderens skjønnhet.
På 90-tallet var det en sterk retning innen psykologien som oppfordret til å finne sitt indre barn. Slipp kreativiteten løs! Utfold deg, utenfor voksenlivets trange rammer. Jung lanserte begrepet først, som siden ble nærmest en industri, der målet var å kommunisere med ditt indre barn for dermed å bli en mer harmonisk voksen.
Så slo det meg en ettermiddag foran godtehyllen på Kiwi der jeg forsøkte å føre en logisk samtale med en overtrøtt fireåring: er vi egentlig så sikker på at dyrkingen av ditt indre barn er rette veien å gå? Hvorfor ikke søke roen? Det rasjonelle. De varme hendene. Langsom-tiden. Jeg vil mye heller slippe løs min indre gamle dame. Tenk så fint det kunne vært. Myke tøfler og tjukk bok. Myse mot stripen av dagslys inn kjøkkenvinduet. La verden seile sin egen sjø, mens jeg praktiserer mindfulness i boden.
Det er det vi trenger, er det ikke? En stille stund. Små nipp til glasset. Snuse mest. Kjenne aromaviften som brer seg ut. Når jeg i tillegg sier at disse går som hånd i hanske til mye av julens desserter og fristelser, håper jeg du kan la deg friste til å prøve.
Her er vingavene du gir til den som har "alt"
Her er den komplette lista over vinen du trenger til jul
Her, av alle steder, vil Nina dyrke vin
- Takk Gud, ungene har sovnet
Sats på en særing!