Det er de årene voksentid knapt eksisterer. Når søvn blir hard valuta og høyere priset enn gull. Husker du hvordan det var? Kanskje ikke. Hukommelsen har en tendens til å legge et fint slør over de slitsomme kveldene.
— Da eldstemann endelig sov gjennom natten, kom et nytt lite nurk til verden. Hun viste seg å være like sosial som sin mor...
For det er så vakkert samtidig. Så stort og smått på samme tid. Det første året bar vi. Gynget babyen i armene med dype knekk i knærne. Bysset og sang. Vi kalte ham vår personlige trener, for akkurat i det vi satte oss ned, slo han opp øynene igjen, og vi startet forfra.
Da eldstemann endelig sov gjennom natten, kom et nytt lite nurk til verden. Hun viste seg å være like sosial som sin mor. Så da begynte året der vi vippet vippestolen med en fot og rørte i middagsgrytene samtidig. Mannen min ble sendt ut til en nærliggende park klokken fem om morgenen for at jeg skulle få sove. Overraskende nok viste seg at han ikke var alene der. I joggeløypa gjenkjente ham dem på lang avstand. De andre foreldrene som heller ikke sov og de andre babyene som følte seg aller tryggest når vognen rugget og vugget.
Vi trodde de lange kveldene med tente stearinlys og samtaler gjennom natten var like rundt hjørnet. Selvsagt trodde vi det. Noen burde fortalt meg det jeg forteller deg nå. Det er gode og dårlige nyheter her. De gode er at fasen går over. Den dårlige er at det tar noen år.
— Du trenger et løft. For meg er det løftet ofte god mat og drikke.
Det er her vi må inn. Inn i den lille glipen av tid fra ungene endelig har sovnet til du kollapser selv. For det er når du orker aller minst at du trenger perfeksjon aller mest. Du trenger et løft. For meg er det løftet ofte god mat og drikke. Det nærer meg langt inni sjelen. Jeg har tenkt, og jeg har innsett følgende: vi vinfolk tenker for smalt. Nesten alle vintips er skreddersydd for de store anledningene. Selskapet. Jubileet. Treretteren. Vi forutsetter for ofte at du har brukt timer på kjøkkenet, før gjestene gisper av vellyst i det du skjenker den perfekte vinen i de dyre glassene.
Realiteten er kanskje at du sloknet på sofaen i et hav av Lego. Kanskje sitter du i joggebukse med uvasket hår knyttet opp i en tufs i nakken. Det kjipeste er de gangene du fikset en barnevakt, men kjenner at bare tanken på å skulle kle seg opp, ta seg sammen, transportere seg til konsertlokalet og holde øynene oppe i to konsentrerte timer er for krevende. Kjære deg. Jeg vet hva du trenger. Noe mykt. Noe varmt. En flaske du kan korke igjen fordi det begynner å bli lenge siden du var kongen på nachspiel.
Vinene jeg har plukket ut denne uken, fyller munnen din med god smak. De er rause, uten å bli krevende. De har noen fine detaljer du kan ta kose deg med hvis du orker. Om du bare skjenker dem i et kjøkkenglass, vil de likevel fungere. Ingenting som stikker eller sparker. Moderat alkoholmengde, siden det siste du trenger nå er hodepine.
Danskene har et fint uttrykk. De sier: litt vil også noe. Det er greit at du ikke kommer deg ut av jobbebuksen, for du kan lage en liten boble av hverdagslykke likevel. Hører du? De sover. Så stille det er. Bare pust litt. Tenn noen te-lys. Du kan rydde i morgen. Så skjenker du opp en deilig smak og stryker over hånden til den personen som står ved din side i dette her. Sånn. Det er mer enn nok.
Sats på en særing!
Smaken av jord