Kan du smake jord i vin? Og hvis du tenker over det — vil du egentlig smake jord i vin? Spørsmålet er kontroversielt, og likevel grunnleggende i vinverdenen. Ideen er oppsummert i et eneste ord - terroir. Begrepet omfatter riktignok mer enn bare jord. Se for deg vinstokken. Solen som skinner ned mot den. Skyene som seiler over himmelen. Brisene, menneskene, temperaturen, skråningen. Får druene morgenlys eller kveldssol? Hvor raskt faller nattetemperaturen? Kryper tåken opp gjennom dalen i skumringen? Alle disse faktorene spiller inn på den ferdige vinen. Uenigheten består i spørsmålet om hvor mye.
Allerede her vil noen vinelskere ha begynt å hisse seg opp. Du skjønner, spesielt i Europa er tanken om terroir, og at viner tar smak fra sitt voksested, så innarbeidet. Det betyr at du med ganske kort trening kan stikke nesen ned i et glass, snurre og utbryte: ah, en riesling fra Pfalz. Etter enda mer trening kan du lære deg å smake forskjell fra kommune til kommune i Burgund. Jeg kjenner folk som kan snuse seg frem til enkeltvinmarker. De kjenner dem på instinkt. En vestside-Bordeaux er like velkjent for dem som når jeg snuser inn duften av den lune halsgropen hos barna mine.
Terroir
Men terroir-tankegangen er problematisk på flere måter. Er det vits å snakke om tandre detaljer fra jordsmonnet om du likevel lagrer vinen på nye eikefat? Vi kan heller ikke underslå at tanken om noen jordområder er unike, er markedsføringsmessig genial for områdene det gjelder. Prisene presses opp, også hos middelmådige produsenter. Da land som Chile, Australia og New Zealand ble viktige aktører i vinverdenen, snakket de ikke om terroir, men brands . Merkevarer. Forståelige etiketter. Druesort trumfet jord.
Snakkis
Nei, det var enklere før. For nå øker kompleksiteten. Terroir den store snakkisen blant vinmakere jeg har møtt i på andre siden av jorden. Og her i Europa? Her jobber de på spreng for å bygge merkevarer. Og hvis jorden virkelig kan smakes så tydelig, hvorfor er ikke terroir et begrep når vi kjøper poteter? Mineralitet er et diffust begrep vinfolk bruker om smaker og dufter som gir oss stein-assosiasjoner. Likevel nevner ingen mineralitet i gulrøtter.
De gode adressene
Eiendomsmeglere snakker om de gode adressene. På sett og vis handler terroir om akkurat det samme. Vi ønsker at vinen skal ha en tydelig adresse. At du skal kunne gjenkjenne hvor den kommer fra. Med globalisering går informasjonsstrømmen så mye fortere. Forskning og teknikk deles raskere. Vinmakere reiser og gjør flere innhøstinger i året på ulike steder på kloden. Det innebærer at den generelle kvaliteten på vin verden over går opp. Det betyr også at vin blir likere. Raserer globaliseringen tanken om terroir?
Vi mangler en puslespillbit. Sammenhengen mellom smak og jord er ikke ferdig utforsket. Men vi opplever det. Viner lar seg spore. Det er en fascinerende Sherlock Holmes-lek.
Hvor kommer vinen fra? Hvilken jord fikk prege druene. Var det varmt der? Kaldt? Kan du smake regnskurene like før innhøstingen? Kan du?