We’re all pretty bizarre.
Some of us are just
better at hiding it,
that’s all.
Breakfast club
Billettene ligger klar i en hvit konvolutt. Jeg kranglet meg til plasser på første rad. Vi skal nippe champagne i opera-foajeen før balletten Back to the future starter. Jeg skal klappe så hardt at jeg blir sår i hendene. For denne kvelden handler om mer enn dans for meg. Den handler om mot.
Da jeg vokste opp på Nordnes i Bergen, bodde Alan Lucien Øyen i samme gate. Nordnes var i en brytningstid den gangen. Mellom fattig og rik. Mellom akademikerne og arbeidsfolk. Jeg husker det som krevende. Vi ungene hadde gatekriger. Knallhard justis. Små marginer. Det skulle så lite til for å være annerledes.
Stjerneskudd
Jeg hadde et overdimensjonert ordforråd for en liten kropp. Jeg spilte piano. Sånt ble det bråk av. Alan tenkte jeg ikke på før mange år senere. Dagens Næringsliv skrev om et nytt stjerneskudd. Han hadde begynt på ballettlinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo da han var 17. Nå var han prisbelønt danser og koreograf som hadde verden som lekeplass. Og jeg kjente jeg ble inderlig så stolt. For det kan ikke ha vært lett å velge dans den gangen. Kanskje det fremdeles ikke er det.
Skyhøye ambisjoner
Særingene. Rebellene. The misfits. Du finner dem i vinens verden også. Unge vinmakere med skyhøye ambisjoner. Nye tanker om jordbruk. De prøver nytt. De prøver gammelt. Opponerer mot det etablerte. Noen ganger blir de hørt. De får et gjennombrudd som gjør at folk blir tvunget til å lytte. Oftere blir de latterliggjort og møtt med hoderystende sukk.
Den biodynamiske trenden er et av de beste eksemplene på dette. Å la månefaser styre innhøsting virker mildt sagt sært. Det er så innmari lett å vitse om kuhorn som graves ned under fullmånen og blomster-uttrekk i kumager. Men det er ved å teste de ville ideene verden drives fremover.
Skape noe lignende
Josep Raventós var, som mange andre, fascinert av champagne. Men han var den eneste som tenkte det burde være mulig å skape noe lignende i hjemlandet Spania. Slik ble ideen om cava født i 1860, i den knøttlille landsbyen Sant Sadurnì d’Anoia nær Barcelona.
Tenk på ungjenten Barbe Nicole Clicquot Ponsardin som ble enke i ung alder. Det var jo ikke en kjeft som trodde hun ville klare å drive et champagnehus alene. Enda mindre bygge det opp til et imperium som eksporterte til nye verdensdeler. Miguel Torres revolusjonerte vinindustrien på 70-tallet. Han har bidratt til en massiv kvalitetsheving av vinmaking, ved å ta i bruk temperaturkontroll og ståltanker i prosessen. Nå er han 74 år og har miljø og sosial rettferdighet for arbeiderne som sine hovedprosjekter.
Sauer istedenfor gressklippere
Folk trodde det hadde klikket for Peter Yealands på New Zealand da han lot små sauer erstatte gressklipperne. De lo seg skakke da han monterte høyttalere i vinmarkene, fordi han mente druene trengte å høre musikk. Han tenkte nytt. Han var villig til å vrenge de etablerte sannhetene.
Hva med deg? Tenker du nytt? Eller velger de samme smakene igjen og igjen? Du vet du kan heie frem særingene, ikke sant? Men da må du velge dem.