I stuevinduet mitt blinker julestjernen og jeg blinker blidt tilbake. Når disse ordene skrives sitter jeg i joggebukse i sofaen. Det skyldes litt planlegging, litt prioritering, men mest av alt en velutviklet angst for kjøpesentre.
Jeg hater kjøpesentre. Ikke av moralske grunner. Problemet er at jeg går meg vill i dem. Mister retningssansen. Synes det er for varmt. Klikker av nattklubb-musikken som dunker ut fra høyttalerne. Blir mismodig av salmer som bakgrunnsstemning for milelange køer. Jeg har gode venner som slapper av der inne. Ikke jeg. Så jeg sluttet. Innså at jeg ikke har støpning til å gjennomføre juleshopping, og bestemte meg for å gjøre det enkelt.
— Vin er kultur og samling, nytelse og øyeblikk. Opp med hånden alle som heller vil ha det fremfor flere ting som står og støver ned i et hjørne.
Enkelt for meg. Enkelt for deg. Jeg har sluttet med ting. De jeg gir gave, får en flaske smak. Vin er den perfekte gaven. Vin er kultur og samling, nytelse og øyeblikk. Opp med hånden alle som heller vil ha det fremfor flere ting som står og støver ned i et hjørne. Problemet er jo bare hva man skal velge. Utvalget er overveldende.
Tiden knapp. Målet er å komme seg raskest mulig ut igjen. Her har du listen over de perfekte vin-gavene til ulike personer. Jeg har sørget for god spredning i prisnivå, sånn at du både har smågaver til folk du ikke kjenner så godt privat, men likevel vil gi en påskjønnelse. Så har vi den vide venninne-kategorien.
Vanligvis tenker jeg gaver til under to hundre kroner her. Trikset er å velge klassiske viner, som gjerne ser litt dyrere ut enn de faktisk koster. Juks? Nei da. Bare litt skjønnsom selektering av innpakning.
Når det kommer til gaver, velger de fleste erkekonservativt. Vanligvis i vinspalten ville jeg her ha oppfordret deg til å smake noe nytt, men ikke denne gangen. En gave skal bli forstått av mottakeren. Det er fint om den signaliserer klasse. Enda bedre om den vekker gjenkjennelse og en følelse av å bli bortskjemt. Gullskrift? Topp. Bilde av et slott? Supert.
De vanskeligste å kjøpe til er ofte egne foreldre eller svigerforeldre. De har det de trenger. Blir mest glad for en bok. Har for lengst utviklet sin egen sta smak for hva som er pent eller ikke. Med vin er det problemet løst. Gi gaven, inviter deg selv inn til å smake den, så dekker dere bordet for samtale der ute på kjøkkenet. Har du spurt om alt du ville? Kjenner du dem så godt som du skulle ønske? Kan et krumkakejern eller en drill egentlig formidle en relasjon? Ikke vin heller. Jeg vet. Men den kan skape fundamentet for et øyeblikk.
Tid. Rom. Det er jo egentlig bare det vi trenger. I år har jeg tatt beslutningen om å karre det til meg. Så nå sitter jeg her under et pledd. Alt er ferdig.
Her, av alle steder, vil Nina dyrke vin
Her er den komplette lista over vinen du trenger til jul