— Jeg er veldig fornøyd med at Enova har gitt dette tilsagnet til vår bærekraftige teknologi. Det hadde ikke blitt noe av dette milliardprosjektet uten støtten, sier en godt fornøyd administrerende direktør ved Glencore Nikkelverk, Øivind Stenstad.
380 millioner
Før helga ble det kjent at Enova går inn med 380 millioner kroner i investeringsstøtte for å delfinansiere et helt nytt elektrolyseanlegg på nikkelverket som på sikt kan gjøre verdens kobber- og sinkproduksjon betraktelig mer klimavennlig. Glencore går selv inn med rundt 600 millioner kroner i prosjektet.
— Vi har jobbet med dette prosjektet i ni år, og utviklet en ny teknologistandard for denne typen prosesser. Vi valgte å starte med kobberelektrolysen siden det er den prosessen som er lettest å innføre i andre verk i konsernet, men også fordi det er mest å hente på energisiden, forteller Stenstad.
35 prosent energireduksjon
Den nye elektrolyseprosessen bruker nemlig 35 prosent mindre energi enn den tradisjonelle produksjonsmetoden for kobber. Deler av maskineriet i kobberelektrolyseavdelingen til Nikkelverket, den eldste delen av hjørnesteinsbedriften, stammer faktisk helt tilbake til 1930-tallet
— Pilotanlegget som ble igangsatt i 2012 har vist seg å fungere som det skal. Nå mener vi det er klart for å gå over til et fullskala demonstrasjonsanlegg som skal ha kapasitet til å produsere like mye kobber som i dag, forteller direktøren.
40.000 tonn kobber
At nikkelverket i det hele tatt produserer kobber, har å gjøre med at både kobber og kobolt følger med i råstoffet til nikkel. Faktisk så mye at det hvert år ruller ut 40.000 tonn kobber fra anlegget i Kolsdalen.
— Mengden kobber vil være den samme, også med den nye prosessen, men energireduksjonen vil gjøre oss til verdens fremste når det gjelder energibruk pr enhet kobber, sier Stenstad.
Bygges på p-plass
Det nye demonstrasjonsanlegget skal bygges der den nåværende parkeringsplassen ligger. Parkeringen flyttes til tomta der tidligere Herman Hansen Mek. Verksted lå, og som Glencore kjøpte opp i mars i år.
Byggestart 2017
— Hvis alt går etter planen kan vi forhåpentligvis starte byggingen av demoanlegget i 2017. Byggetiden vil være på omlag tre år, sier Stenstad.
Den nåværende kobberproduksjonen vil fortsette som normalt under hele byggeperioden. Når anlegget står ferdig, tidligst i 2020, vil bemanningen reduseres fra dagens 40 til om lag 10 personer.
Arbeidskraft
— Den nye produksjonen vil være så automatisert som overhodet mulig, noe som betyr at vi kan redusere arbeidskraften. Samtidig vil det være behov for ekstra arbeidskraft i forbindelse med detaljplanlegging og bygging av demoanlegget, sier Stenstad.
Må ESA-godkjennes
Tilsagnet er i en slik størrelsesorden at det krever godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan ESA.
— Enova bruker de samme vurderingene som ESA når vi støtter et prosjekt, så dette er ting vi har vurdert i vår tildeling. Når det er sagt gjør ESA en selvstendig vurdering, så vi må vente og se på resultatet, sier markedsdirektør i Enova, Audhild Kvam.
- Blant de absolutt største utbetalingene
Hun kan også fortelle at tildelingen ligger i øvre skala.
— Beløpet er blant de aller største utbetalingene Enova har hatt, sier Kvam og fortsetter:- Innenfor kobberproduksjon er prosjektet i Kristiansand enestående. Det er ingen andre anlegg som produserer kobber med så lite energibruk, så det er banebrytende innovasjon, sier Kvam og legger til at det er artig at vi har et verk i Norge som satser på dette.
Det er likevel spredningspotensialet som er det viktigste punktet for Enova:
— Grunnen til at vi støtter det med så store summer er muligheten for at teknologien kan spres, ikke bare internt i Glencore-konsernet, men også til andre kobberprodusenter i verden, sier Kvam.
Noe Stenstad også kan bekrefte:
— Vi mener at teknologien kan deles med andre aktører uten at det påvirker vår konkurransekraft, sier Stenstad.