— Energiforbruket reduseres med 30 prosent, tilsvarende 1240 gjennomsnittlige husstanders strømforbruk i løpet av ett år. Produktkvaliteten heves og utslippene senkes, forteller forsknings- og utviklingsdirektør Per Ramsdal ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand.
Han står i kobberelektrolyseavdelingen, hjørnesteinsbedriftens eldste og mest umoderne. Deler av maskineriet er faktisk fra 1930-tallet. Men nå skal det bli andre boller. Pilotanlegget, hvor en ny produksjonsmetode testes ut, har vært i drift så lange og resultatene er så gode at Glencore ønsker å bygge en helt ny kobberelektrolyseavdeling i fullskala. Den vil i så fall koste rundt 700 millioner kroner og kan stå ferdig i 2019. ## Naturlig avgang
— Og bli verdens mest avanserte. Det betyr blant annet at dagens bemanning på 40 kan reduseres til ti. Alt blir mye mer automatisert. Sånn må det være om vi skal overleve, fremholder Ramsdal – samme uke som Jernstøperiet kastet inn håndkleet.
- Må noen sies opp?
— Planen er å redusere bemanningen over tid og gjennom naturlig avgang, forsikrer Ramsdal.
- Når går dere i gang?
— Vi har søkt statlige Enova om tilskudd under ordningen "Ny energi og klimateknologi i industrien". Vi må ha søknaden innvilget før vi setter i gang.
Ekstra super duper
Blant nyvinningene som gir redusert bemanningsbehov, er to eksemplarer av en japansk superrobot som stripper svære plater for kobber etter at de har stått og godgjort seg i de svært så strømførende elektrolysekarene i en ukes tid.
— Men noe manglet liksom. På et kritisk punkt i robotbevegelsene måtte vi ha en mann stående for å sjekke at platene var fullstendig strippet for kobber, forteller Ernst Rosseland, prosjektleder fra Nikkelverkets egen forsknings- og utviklingsavdeling.
For å gjøre en lang historie kort: Ved hjelp av avansert laserteknologi er saken løst. Mannen kan settes til andre oppgaver, eventuelt pensjoneres om alderen tilsier det. At det har gått slik, skyldes at gode, lokale krefter har trukket sammen. Glencore har satt inn egne ressurser fra både FoU- og produksjonsavdelingene – sveisejobben, for eksempel, må ikke undervurderes. Teknova på Gimlemoen og i Grimstad, av administrerende direktør Klaus Schöffel karakterisert som "et industrielt fokusert forskningsinstitutt", har bidratt med fagfolk på høyt nivå, og i tillegg hyret inn digitaliseringsveteran Åge Vik Såghus som underleverandør.
Eks-dumme
Så det er intet lite lag som stolt viser fram vidunderrobotene.
— Vi hadde to dumme roboter. Nå har vi to intelligente, erklærer Ernst Rosseland.
— Vi er i ferd med å hoppe over flere generasjoners teknologiutvikling. At det er mulig, skyldes eksistensen av kompetansemiljøer på Sørlandet og at de kan jobbe sammen. Svært verdifullt, er det, istemmer Klaus Schöffel og Åge Vik Såghus.
- Energi og utslipp
— En sak som denne må nok opp i Enovas styre. Der sitter for øvrig Helene Falch Fladmark, sier Rune Holmen, programsjef for blant annet "Ny energi og klimateknologi" hos den Olje- og energidepartementet-eide virksomheten.
Det Enova legger størst vekt på i slike sammenhenger, er energieffektivisering og reduserte klimautslipp.
— Og vi kommer inn når selve tiltaket skal gjennomføres, ikke i utredningsfasen. Vi legger også vekt på bedriftens gjennomføringsevne, pluss at vår støtte skal være nødvendig for å gjøre tiltaket lønnsomt. Er det tilfelle uten bidrag fra Enova, bruker vi ikke skattepenger på det, fastslår Rune Holmen.
— Et annet aspekt er spredningspotensialet; at erfaringene kan komme flere til gode. Er potensialet lite, stiger kravene til energieffektivisering og klimautslippsreduksjon.
Eyde: - Mye FoU
— Det foregår mye forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i bedriftene som ikke fanges opp i SSB-statistikker. Utviklingsarbeid skjer på alle nivåer, ikke bare i tilknytning til doktorgradsarbeider, sier Helene Falch Fladmark.
Hun er daglig leder for Eyde-Nettverket, klyngeorganisasjonen til ni prosessindustribedrifter på Agder. Og nettopp Eyde-Nettverket har nylig gjennomført en undersøkelse om FoU-aktiviteter blant medlemsbedriftene. Den viser blant annet at 335 ansatte er involvert i FoU-arbeid. I sum legger de ned 218 årsverk i slike aktiviteter. I 2012 ble det gjort FoU-investeringer for 272 millioner kroner, mens budsjettet for inneværende år er 251 millioner. Fem av bedriftene, deriblant Glencore Nikkelverk, har fasiliteter for testing på alle nivåer som inngår i FoU-begrepet.