Det var en skuffelse å føde i Norge, fortalte indiske Daksha Vats tirsdag. Hun hadde høye forventninger, og de ble ikke innfridd. Hjemme i India var hun blitt fulgt opp av en gynekolog de første månedene av svangerskapet. Da hun kom hit hadde hun problemer med å finne en jordmor i bydelen sin.

riks000615570-rX_HgpOEJD.jpg Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Å føde ble ingen god opplevelse, fortalte Vats. «Det var påske og jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige mennesker jeg måtte forholde meg til.» Etter å ha vært på sykehuset i to døgn ble datteren Geet forløst med keisersnitt.

Det startet en debatt. Mange lesere mente Norge er et fantastisk land å føde i, mens andre lesere er enige med Vats i skepsisen til hvordan man blir fulgt opp som gravid og fødende i Norge.

Marit Heiberg, leder for Den Norske Jordmorforening, mener det er for få jordmorstillinger, og at det offentlige tilbudet til gravide er for dårlig.

Har du barn? Synes du det offentlige tilbudet er godt nok? Send oss en mail

Tar historien på alvor

Statssekretær Lisbeth Normann i Helse— og omsorgsdepartmentet har fått med seg fødselsdebatten.

— Jeg tenker følgende om Daksha Vats’ historie: Man skal alltid ta på alvor at folk har negative opplevelser, dette kan man ikke bestride, sier Normann til oss.

Samtidig er vi på verdenstoppen rundt trygghet for gravide og fødende i Norge, legger Normann til.

— Vi ligger ekstremt lavt på barne- og mødredødelighet, fordi det er trygge og gode rammer for å føde i Norge. Retningslinjene og prosedyrene er annerledes enn i mange andre land, sier Normann.

Hun mener tilbudet til gravide er godt, at det treffer mange kvinner, og at det derfor er viktig at tjenesten bygges ut.

— Jordmorforeningen er inne på noe viktig. I den nye regjeringsplattformen sier vi at vi skal bygge ut jordmortjenestene i kommunene, det er en uttalt målsetting, sier Normann.

- Har nok vært en utfordring

— Det skal være mulig for alle kvinner å få god omsorg under graviditeten, og det skal vi jobbe for. Men det har nok vært en utfordring, når det går så lang tid å få tilbud hos jordmor. Det er vanskelig å si når et større tilbud er på plass, men vi vil begynne å jobbe med det så fort som mulig. Det kompetansemessige må på plass, i tillegg til finansieringen, sier Normann.

Flere kjøper tjenester fra private tilbydere. Onsdag fortalte vi om Ingrid Nordby som leide inn fødselshjelp, som var med henne på fødestuen. Hun hadde på forhånd hørt at jordmødrene går ut og inn, og forsvinner hvis det skjer noe et annet sted.

Katalyn Galambos fra Ungarn valgte å dra hjem for å føde, da blir man fulgt opp av en selvvalgt gynekolog fra sjette uke, som blir med på føden når tiden er inne.

— Det er ikke vanlig at helsepersonell utenfra sykehuset blir med på fødsel. Helsedirektoratet har lagt seg på faglige retningslinjer som vi har god erfaring med. Det er en trygg rutine at man følges opp av jordmor, og så går «opp et spesialistnivå» hvis det er komplikasjoner eller andre forhold som tilsier at gynekolog må inn i bildet, sier Normann.

Fortvilte gravide

Heiberg i Jordmorforeningen forteller at hun og kollegene får telefoner fra fortvilte gravide som ikke får time hos jordmor fordi kapasiteten er for dårlig.

- Hva synes du om at mange gravide bruker private tjenester?

— I utgangspunktet må folk gjøre det de ønsker. Vi følger rådet fra Helsedirektoratet i forhold til nivået på oppfølgingen under svangerskapet. Det er bra hvis de private tjenestene kan være organisert på en måte slik at det ikke er pengene som står på om kvinnene får tilgang på tjenester. Samtidig er det viktig å få en god kommunal jordmortjeneste, sier Normann.