Akkurat som alle andre trossamfunn har Den norske kirke lov til å nekte gifte homofile prestestillinger. I hvert fall til nå. Årsaken har vært at homofilt ekteskap har vært i strid med læren. Men når Kirkemøtet i januar formelt vedtar en ny vigselsliturgi, er ikke bare homofilt ekteskap nokså greit. Det blir del av kirkens lære — en samlivsform kirken velsigner i alle landets menigheter.

Tirsdag la barne- og likestillingsminister Solveig Horne fram regjeringens nye «Handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Ved presentasjonen sa hun at de «vil være konkrete».

— Kan kirken nå fortsette å forskjellsbehandle homofile ved ansettelser?

— Om Kirkemøtets vedtak får konsekvenser for kirkens adgang til å vektlegge seksuell orientering i enkelte ansettelsessaker, er en konkret vurdering som det er likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sin oppgave å vurdere, sier ministeren.

Ombudets balansering

Likestillings- og diskrimineringsombudet presiserer at Kirkemøtets vedtak sidestiller begge syn, «både at homofilt ekteskap er i samsvar med trossamfunnets lære, og at det ikke er det».

Etter at Den norske kirke sier ja til vigsel av homofile, mener Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, at kirkens rett til å forskjellsbehandle homofile ved ansettelser, kan bli vurdert på ny. Foto: Likestillings- og diskriminineringsombudet

— Dette er en interessant problemstilling og ombudet har ikke klagebehandlet problemstillingen etter at det nye vedtaket i kirkemøtet kom. Detnye vedtaket kan åpne for en ny vurdering av om kirken fortsatt kan forskjellsbehandle homofile ved ansettelser. Ombudet jobber for et samfunn hvor både religionsfrihet og likestilling kan ivaretas. Svaret er sjelden opplagt og dette er et eksempel på hvor komplisert det kan være å balansere disse verdiene, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Forsiktige politikereKirkepolitikerne vil la kirken styre denne utviklingen selv.

Trond Giske (A) håper den nye vigselsliturgien er et godt skritt på veien fram til at kirken ikke lenger trenger unntak fra diskrimineringsreglene. Foto: Thomas Hegna

— Arbeiderpartiet håper på en utvikling som gjør at kirken ikke lenger trenger unntak fra reglene om diskriminering. Ny liturgi bør være et langt skritt i den retningen. Unntaket kirken har i loven bygger på et ønske fra kirken selv. Det bør derfor være kirka ved Kirkemøtet som tar opp igjen spørsmålet om behovet for slike unntak har falt bort, sier Arbeiderpartiets Trond Giske, leder av i Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomite.Høyres kirkepolitiske talsperson, Norunn Tveiten Benestad, er glad for kirkens vedtak om likekjønnet ekteskap.

Norunn Tveiten Benestad (H), overlater til kirkens selv og til diskrimineringsombudet å vurdere om kirkens forskjellsbehandling av homofile ved ansettelser kan fortsette. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Nå er det naturlig at kirken selv får tid til å vurdere hvilke konsekvenser vedtaket skal få i andre saker, for eksempel for ansettelser. Vedtaket i Kirkemøtet åpner for at kirken skal kunne ha to syn på vigsel av likekjønnede. I Arbeidsmiljøloven legges det til grunn at det ikke skal stilles krav om enighet innad i et trossamfunn om tolkningen av læren, og da blir det opp til Likestillings- og diskrimineringsombudet å vurdere om den praksis Den norske kirke velger er i tråd med lovverket - også etter det nye vigselsvedtaket, sier Tveiten Benestad.Venstres kirkepolitiske talsperson, Iselin Nybø, vil være «tilbakeholden med å gå inn i det indre liv til trossamfunn», og SVs leder og kirkepolitiske talsperson, Audun Lysbakken, ønsker ikke å uttale seg i denne saken.

«Ingen av våre medlemmer skal forskjellsbehandles»

— Presteforeningens utgangspunkt er at ingen av våre medlemmer skal forskjellsbehandles, sier Martin Enstad, leder av Presteforeningen, og legger til:

— Etter at den nye vigselsliturgien trolig godkjennes i januar 2017, vil vi ta opp spørsmålet med arbeidsgiversiden i kirken og be dem avklare om de fortsatt mener det er juridisk grunnlag for å forskjellsbehandle homofile ved ansettelser.

I dag kan gifte homofile få prestejobb i enkelte bispedømmer, mens Agder og Telemark er blant dem som har benyttet seg av retten til å si nei til slike ansettelser.

Ved inngangen til 2017 blir Den norske kirke eget rettssubjekt.

— Da vil vi spørre om ulike bispedømmer - som representerer samme rettssubjekt - kan ha ulik praksis ved ansettelser, sier Presteforeningens leder, Martin Enstad.