Mens flere av Fædrelandsvennens kilder bekrefter at Den norske kirkes homovedtak kan få konsekvenser for ulike tverrkirkelige fellesprosjekter, forteller Rune Tobiassen at fellesmøtekomiteen i Kristiansand har besluttet at vedtaket ikke skal påvirke de ulike kirkesamfunnenes samarbeide om Fellesmøtene.

— Der skal vi fortsatt konsentrere oss om å få Jesus ut til byen, sier Tobiassen.

Må tie i forsamlingen

Han legger til at fellesmøtekomiteen har besluttet at ingen som er åpne for vigsel av homofile vil bli invitert som talere til Fellesmøtene.

— Hvorfor?

— Det ville ha ført til splid.

— Hvorfor?

— Da kunne det sett ut som vi støttet Den norske kirkes nye ekteskapssyn. Mens det nå er Den norske kirke som har brutt med det klassiske synet på ekteskapet som det store flertallet - både lokalt og i verden - står for, sier Rune Tobiassen.

Ekteskapssyn viktigere enn dåp

Fellesmøtene har tidligere hatt talere med ulike syn dåpens betydning - barnedåp eller voksendåp, et tema som i den lange kirkehistorien har splittet kirker og troende. Tobiassen er lutheraner.

— Er uenighet om vigsel av homofile nå viktigere enn ulike dåpssyn?

— Ja. Absolutt. Ulike dåpssyn har vi levd med lenge, og det handler om at vi tolker Bibelen noe forskjellig. I homofilsaken er det annerledes. Der er det blitt dyp uenighet etter at noen nå hevder at Bibelens tydelige ord om synd ikke gjelder lenger, sier Tobiassen.

...blitt dyp uenighet etter at noen nå hevder at Bibelens tydelige ord om synd ikke gjelder lengerDette fører også til at han som pastor i Østsida Frikirke ikke ønsker at menigheten skal samarbeide med menigheter eller prester som sier ja til vigsel av homofile.

Ingen røster for brudd

Misjonshuset i Kristiansand tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband. For et år siden valgte denne konservative misjonsorganisasjonen, som stort sett består av medlemmer fra Den norske kirke, å etablere et eget trossamfunn for dem som ikke lenger vil tilhøre Den norske kirke slik homofilesaken har utviklet seg.

Jeg har ikke hørt noen røster som mener vi bør bryte samarbeidet om Fellesmøtene selv om Den norske kirke er med- Jeg har ikke hørt noen røster som mener vi bør bryte samarbeidet om Fellesmøtene selv om Den norske kirke er med, sier forsamlingsleder i Misjonshuset, Henrik Hadberg.

Også denne lutheraneren ville akseptert at en som praktiserer voksendåp var predikant i Fellesmøtene, men ikke en som er villig til å vie homofile.

— Da måtte vi ha brutt samarbeidet, sier Hadberg.

Pinsevennene er med

Heller ikke for Filadelfia, som tilhører pinsebevegelsen, forandrer homofilisaken ønsket om fortsatt samarbeid med Den norske kirke om Fellesmøtene.

Hovedpastor i Filadelfia, Wiggo Skagestad, mener det nå mer er et spørsmål om Den norske kirke fortsatt vil samarbeide med dem, enn omvendt. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi har ikke noe ønske om å ekskludere noen eller trekke oss fra dette samarbeidet, sier hovedpastor i Filadelfia, Wiggo Skagestad, og legger til:- Etter som jeg forventer at Fellesmøtene fortsetter med den profilen det har hatt, er det mer et spørsmål om Den norske kirke, som har gjort et vigselsvedtak som bryter med det alle vi andre står for, fortsatt vil samarbeide med oss, sier Skagestad.

«Det er sårt«

De som mener det samme som sokneprest Liv Turid Blesvik i homofilisaken, er altså uønsket på talerstolen i Fellesmøtene.

Sokneprest i Torridal, Liv Turid Blesvik, synes det er sårt hvis hun mister tillit på grunn av sitt ja til vigsel av homofile. Bildet er tatt i mars 2015 foran Oddernes kirke. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er sårt hvis mitt ja til vigsel av likekjønnede innebærer at jeg ikke har tillit blant de ansvarlige for Fellesmøtene. For veien fram til mitt standpunkt var ikke lettvinn, og jeg opplever at mitt ekteskapssyn og også min forkynnelse er tro mot Guds ord, sier Liv Turid Blesvik, som er sokneprest i Torridal.I samme menighet er Kathrine Refstie trosopplærer. Refstie er den eneste som representerer Den norske kirke i fellesmøtekomiteen.

— Jeg var ikke tilstede da komiteen behandlet dette. Samtidig som jeg skulle ønske at dette spørsmålet ikke var avgjørende for hvem som inviteres som talere, skjønner jeg at vigselssaken er så vanskelig for noen at jeg respekterer komiteens beslutning.

Både Blesvik og Refstie er glad for at vigselsaken ikke setter en stopper for de andres ønske om samarbeid med Den norske kirke.