FALUN: De skal være glade for at de hadde på seg luer. Hodeplaggene fungerte som lyddempere for Heidi Weng, Therese Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen.

For så vilt og hemningsløst jublet den nye Jentutten. De veivet med flagget, hoppet til værs, strakk armene i været, kastet seg om halsen på hverandre og skrek så høyt at man nesten ikke skulle tro at de er så seiersvante som de er.

Bertil Valderhaug er redaktør for 100% Sport-samarbeidet og Aftenpostens kommentator under VM i Falun. Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Noen gull smaker ekstra godt og fungerer som en varmeovn for fellesskapet. Enkelte seiere betyr så mye mer enn andre. Stafettgullet var av den sorten.

Den store revansjen

Jubelscenene foran tusener av nordmenn og enda flere tusener av gullvante svensker på Lugnet skistadion kom som bestilt.

Dette var revansjen de hadde tørstet etter siden OL-fadesen for 376 dager siden.

Dette var oppturen de virkelig trengte etter tirsdagens smørebom.

Men mest av alt var dette triumfen som skulle bekrefte den sterke norske lagånden. TV-serien "Verdens beste skijenter" har jo vist hvor godt fellesskapet er, hvor stor takhøyde de har og hvor lett de har for å renske luften seg imellom hvis uenighet skulle oppstå.

12 som var like glade

Så ukontrollert glad var Heidi Weng at Marit Bjørgen knapt greide å krysse målstreken før seiersfesten kunne starte. Siden gikk det slag i slag. Det ene smilet var større enn det andre.

De roste hverandre og var så stolte. Utskjelte smørere fikk klapp på skuldrene. De ga slengkyss til lagvenninnene som enten var tribunen, på hotellet eller hjemme. De sendte hilsener til hele støtteapparatet. Og de forklarte hvor viktig det var å lykkes da det gjaldt som aller mest.

Det aller heftigste øyeblikket må likevel yndlingene våre dele med Sveriges sølvvinnere og Finlands bronsejenter.

Har idrettsverdenen noen gang sett en seierspall fylt opp av så mange glade idrettsutøvere fra forskjellige nasjoner?

Alle 12 smilte fra øre. Alle var like strålende fornøyde med innsatsen.

Som forventet

Noen stor overraskelse var det naturligvis ikke at Norge vant etter alle parademarsjene både denne vinteren og de siste årene. Men fjorårets smøreglipp i Sotsji og tirsdagens like smertefulle feil av gutta i smøreboden, viste at man aldri skal ta seieren på forskudd.

Selv det mest opplagte er ikke alltid så opplagt likevel. Alle må ha dagen, et lite øyeblikk ute av fokus kan være nok til at alt raser sammen.

Alle på det norske laget gjorde jobben. Heidi Weng vekslet rett bak Finland. Therese Johaug holdt Charlotte Kalla bak seg. Astrid Uhrenholdt Jacobsen gjorde en god jobb på tredjeetappen, og fikk det i tillegg enklere da Sveriges Maria Rydqvist ramlet.

På sisteetappen var Marit Bjørgen så rå som hun vanligvis pleier å være. Det gjorde at hun til slutt kunne vinke til publikum og paradere inn mot mål med et norsk flagg i været.

Så startet den velfortjente festen. Den tar nok ikke slutt før gullmedaljene henger rundt halsen på alle fire på Stora Torget i Falun.

Verdens beste skijenter er tilbake der de hører hjemme. Øverst på seierspallen.