Nå kan det saktens diskuteres hvor sjarmerende det er for dem som sliter i løssnøen uten glid og fremdrift – og går fra å være favoritter til å bli middelhavsfarere uten å ha redskapene til å gjøre noe som helst med det. Jeg kan lett sette meg inn i hvor frustrerende det må føles. Men den idrettsgleden vi så på pallen tirsdag, med to himmelfalne amerikanske jenter, og en fortjent svensk vinner, den tar i seg selv brodden av min forargelse.
Som en hyggelig sideeffekt av den norske tikilometerfiaskoen skal vi kanskje for en stakket stund slippe å oppleve at norske skiløpere må forsvare sine triumfer. Det var utøvere fra ni forskjellige nasjoner, deriblant to fra Japan, foran beste norske deltaker i Falun i går. Ingenting er altså så galt at det ikke er godt for noe.
Smørebommen kan forbli en gåte
I går var det ingen hjelp i en smørebuss til seks millioner, eller et smøreteam på 15 personer. I går gjorde de en elendig jobb, og ingen vet det bedre enn dem selv. Tilsvarende skjedde i Sotsji for ett år siden, og det skjedde i Torino i 2006, og er det noe vi kan spå om fremtiden, så er det at det kommer til å skje igjen. Fordi det er små marginer som skiller mellom suksess og fiasko, og fordi forhold som brått endrer seg, er den ene premissen som ingen smører har kontroll over.
Smøresjef Knut Nystad tok voksent ansvar for miseren umiddelbart etter rennet. Det blir en selvkritisk gjennomgang med mål om å kartlegge hva det var som gikk galt. Jeg synes vi skal la det bli med det, i stedet for å starte en heksejakt på syndebukker. Å smøre ski er en kunst, og de norske smørerne er som regel i samme klasse som dem de jobber for. Best i verden. De får kjeft når de bommer, da burde de i rettferdighetens navn også få skryt når de treffer.Hittil i sesongen har de norske jentene dominert internasjonalt langrenn totalt. I går ble Heidi Weng best av de norske på 22. plass. Tittelforsvarer Therese Johaug endte som nummer 27 , mens Marit Bjørgen ble nummer 31. Det forteller alt om hvordan snøværet påvirket resultatlisten.
Charlotte Kalla vet det like godt som alle andre, og hun føler helt sikkert med de norske jentene. Kampen ville blitt en helt annen under like forhold, men der Jessica Diggins (sølv) og Caitlin Gregg (bronse) helt åpenbart var et festlig utslag av omstendighetene, var Charlotte Kalla på forhånd en vinnerkandidat.
Jeg tror 27-åringen fra Sundsvall ville ha vunnet uansett.
Fordi hun har dokumentert at hun er i kjempeform, fordi øvelsen er hennes aller beste, og fordi det betydde kolossalt mye for henne å innfri foran et entusiastisk hjemmepublikum.
Charlotte Kalla har vunnet både OL-gull og VM-gull i sin karriere, men hennes beste år har falt sammen i tid med de norske fremgangene, og slik har hun levd litt i skyggen av Marit Bjørgen, Therese Johaug og de andre. Ofte har hun alene båret de svenske forventningene, og mer enn én gang har vi sett hvordan hun ikke har lykkes.
Men hun har kjempet tappert mot overmakten og krevd den mest fremtredende plassen på listen over mulige utfordrere. Inn mot Falun-VM har hun levd under et enormt forventningspress. Det krever en voldsom mental styrke å håndtere slike forventninger, ikke minst på egen hjemmebane. Charlotte Kalla gjorde det med glans, og jeg tror også de norske utøverne, midt i sin egen fortvilelse, er i stand til å glede seg sammen med den svenske yndlingen.
Hva det betyr for Kalla selv, kan man bare forsøke å forestille seg. Hva det betyr for den svenske selvrespekten i deres eget mesterskap, kan man ikke overvurdere.
VM i Falun er langt på vei reddet for Sverige, og det var ingen svenskene mer hadde unnet den æren enn nettopp Charlotte Kalla.