Da Sondre Skarli (29) overtok som landslagstrener i skøyter, visste han umiddelbart hva han ville gjøre for å få suksess. I helgen kommer første test. Da skal det konkurreres i Calgary. Verdenscupen innledes neste fredag. Norge stiller med et lag som var på pallen 20 ganger i internasjonale løp sist sesong, i verdenscup og mesterskap.

Da hadde de tre trenerne Skarli, Edel Therese Høiseth, Lasse Sætre og sportssjef Finn Halvorsens sin første sesong sammen. Fremgangen ble lagt merke til.

Kvartetten hadde meislet ut noen tanker og ideer som løperne snart lærte å kjenne. Mye var annerledes.

Sørlendingen Sondre Skarli er bare ett år eldre enn landslagets eldste Håvard Bøkko.

Her forklarer han forandringene:

1: Hovedfilosofien var at de aktive skulle bli gode på det de trener på. Derfor har de gått mye mer på skøyter, både rulle-, hockey-, kortbane— og selvsagt klappskøyter.

Kommentar: - Treningen er mer spesifikk. Vi har gått ned litt i sykling og økt treningen i skøytestilling.

2: Øktene er bygd som om det var løp, delt inn i faser. Det betyr en åpnings-, midt- og avslutningsdel, som det trenes og terpes på.

Kommentar: - Vi imiterer konkurranse så ofte som mulig.

3: Allroundere og sprintere har to dager hver seg i uken der de er sjefer. På sprintdagene ligger sprinterne foran og drar i høy fart med allrounderne "på slep". På to andre dager må sprinterne ligge bak, og da får de mengdetrening uten at det koster for mye krefter.

Kommentar: - Vi utnytter hverandres styrke og spisskompetanse, og hjelper hverandre til å bli så gode som mulig.

4: Treningen gjøres enklere enn før. Løperne binder seg ikke for mye opp i "soner". Samtidig er treningene veldig gjennomtenkte. Det er ingen tilfeldigheter og ledelsen diskuterer veldig mye. Man prøver å ta det beste fra flere verdener.

Kommentar: — Det er viktig at løpere har en god forståelse av hva slags påvirkning de forskjellige treningsøktene har.

5: En av hovedfilosofiene er at utøverne skal ta ansvar for egen utvikling og ha eierskap til treningen.

Kommentar: - Bevisste utøvere egner seg i større grad til å ta de rette avgjørelsene. Det er fint å lære seg selv å kjenne, for da påvirker man best egen utvikling.

6: Styrketreningen er endret. Tidligere handlet det om å ha store lår og løfte så mye som mulig i knebøy.

Kommentar: - Nå trener vi mer funksjonell og eksplosiv styrketrening.

7: Miksen i støtteapparatet er god. Ung trener (Skarli) med akademisk bakgrunn, en trener (Høiseth) som har sprinterfaring på høyeste nivå og er dyktig på teknikk, en tidligere utøver med mange års erfaring på allroundlandslaget (Sætre) en sportssjef (Halvorsen) med lang erfaring fra andre land.

Kommentar: - Det er stor spredning i alderen fra 29 til 68 år. Det er en styrke. Vi utfyller hverandre godt.

Landslagstrener Sondre Skarli jobber tett og godt med  Sverre Lunde Pedersen  og de andre på landslaget. Foto: NTB Scanpix

For første gang siden 1980

Hva skjedde så egentlig sist sesong? De fleste trenger en oppfriskning:

Sverre Lunde Pedersen vant sitt første verdenscupløp, Ida Njåtun tok seier på 1500 meter i VM, og det var den beste tiden i verden i fjor. Dessuten ble det tredjeplass sammenlagt i mesterskapet. For første gang siden 1980 ble det tatt medalje både av menn og kvinner i et allroundmesterskap.

Sesongen i år har startet forrykkende med verdens beste tider (sprinten Espen Aarnes Hvammen) og meget sterke resultater fra testløp og hjemlige konkurranser. Men NB: Det er først i verdenscupen at det teller.

— Vi er foreløpig veldig godt fornøyd. Pr dags dato er vi foran der vi var i fjor, sier trener Skarli, som dro til Calgary mandag.

Løperne reiste i forrige uke.

— Spesielt Sverre, Espen og Ida har tatt store steg, og så får vi opp noen nye som kommer bakfra. Vi hadde jo en veldig god sesong i fjor, og tar derfor med oss mye selvtillit. Samtidig merker vi at forventningene er høyere, sier Skarli til Aftenposten.

Noen måtte bli hjemme

Landslaget har dratt med seks løpere til OL-byen fra 1988. Og dette er det eneste minuset: Økonomien setter stopper for Norge.

Selv om Norge kunne dratt med over dobbelt så mange som var kvalifisert, må løpere bli hjemme siden forbundet fortsatt ikke har noen hovedsponsor.

— Det synes jeg er veldig synd med de resultatene vi hadde i fjor. Vi har dermed ikke mulighet til å matche de unge talentene slik vi ønsker selv om vi er et lag med unge utøvere som har hatt en formidabel fremgang, sier Skarli.

— Vi er et lag mange sponsorer ville ha vært stolte over å identifisere seg med, mener han. Skarli kan bare håpe på at gode resultater fremover vil føre til at noen med penger ser dem.