Gradestokken nærmer seg null og isen er blank når Sverre Lunde Pedersen, Håvard Lorentzen og Sindre Henriksen setter seg ned på indre bane på Slåtthaug. Det er her de tre har vokst opp. Det er her de har gått runde på runde på kunstisen – selv om regnet har pisket dem i ansiktet. Det er på denne banen de aldri har fått lov til å droppe det siste treningsdraget, når klassekameratene har sittet inne i en lun stue med chips og data.

Det hendte i 1992. Pedersen, Lorentzen og Henriksen ble født, like etter Slåtthaug kunstisbane ble åpnet. Siden den gang er skøyteprofiler blitt fostret opp. Først Remi Hereide, så Rune Stordal Nå trioen Pedersen, Henriksen og Lorentzen. Pedersen er tredje best i verden, Henriksen er klar for verdenscup etter et liv litt i skyggen av de andre, og Lorentzen hadde vært en selvfølge i verdenscupen, hadde han ikke skadet seg stygt på trening i Inzell.

— Sverre har vært best i Europa siden han var 11 år, og Håvard har vært nummer to og tre. Det er de alle har hørt om. Nå har Sindre kommet på banen også. Han har vært mer som en ungkalv som har måttet gå en lengre vei, sier Hans R. Dankertsen, daglig leder i Fana, og trenerlegende i miljøet rundt Slåtthaug.

Flokkmentalitet

De tre har vært kompiser og trent sammen i rundt 10 år. Ved hjelp av de samme grunnprinsippene, som er nedfelt i Fana ILs tankegods, har de tatt steg mot verdenstoppen.

Dankertsen forteller om klubbens tre grunnprinsipper:

  • Trene sammen: Ingen aksept for unnasluntring.

  • Reise sammen: Skaper fellesskap.

  • Bo sammen: Flokken er sterkest.

— Du kan ikke være redd for å sykle ute i fire timer, selv om det regner sidelengs. Vi kan ikke ha syting om at folk er våte og kalde. Da er spørsmålet: «Vil du bli god, eller ikke?», sier Dankertsen.

Sverre Lunde Pedersen forteller om stort trykk og mye glede i de mer enn ti årene han har jobbet mot å stå øverst på pallen i et verdensmesterskap. Han har lært av dem som er blitt gode i Fana før ham. Nå er det han som er kontinuitetsbærer av prinsippene overfor neste generasjon. For tiden har Fana 250 unge løpere på sin skøyteskole.

— Vi hadde alltid noen eldre enn oss selv vi kunne lære av. Det var aldri slik at vi gikk alene, sier Pedersen.

Prinsippet om å trene hardt og aldri være den som gir seg først, er blitt holdt i hevd av en kultur der ingen har vært redde for å si ifra når noe ikke er bra nok.

— Vi har fått høre det når det er for dårlig. Vi skal si ifra til hverandre, sier Lorentzen.

Har fått pengestøtte

Landslagsstrener Sondre Skarli lar seg imponere stort av Fana. Klubben er nå den i Norge som har flest løpere i toppen. Og i Sverre Lunde Pedersen har Fana også den ubestridte landslagskapteinen.

— Det finnes ingen snarvei til suksess. Det kreves mye trening og gode holdninger for å bli god. Man kan like godt lære det først som sist, sier Skarli. Han trekker frem de mange gode trenerne i Fana som en nøkkel.

— Fana har mange kompetente personer som Jarle Pedersen (Skarlis forgjenger som landslagstrener) og Hans Dankertsen (daglig leder). I tillegg har de jobbet godt over flere år, og de er flinke til å kombinere hard trening med det sosiale, mener Skarli.

Nå er det Sindre Henriksen som er siste tilskuddet på Fana-stammen av løpere helt i toppen. På damesiden er det Frida van Megen som drar lasset.

I forsesongen har Henriksen markert seg med tider på toppnivå, og nå har han ambisjoner både på favorittdistansen 1500 meter og allround.

— Fana har vært veldig viktig for meg, og i år har klubben betydd alt. Jeg har fått det meste av satsingen min denne sesongen dekket av Fana. De har satt av en pott til meg som i alle fall er på 30.000–40.000 kroner, sier Henriksen.

Han bestemte seg for å satse som 16-17-åring, men det er først nå seks år senere at han virkelig får betalt for strevet.

— Det har vært motiverende å se Sverre og Håvard lykkes, og vise at det er mulig, sier Henriksen.