KRISTIANSAND: — Det har vært viktig for oss å lage gode og spennende byrom som er tilgjengelige for byens befolkning og tilreisende, i tillegg til beboerne. Du skal føle deg velkommen i denne bydelen, forteller Tonje Løvdahl til Fædrelandsvennen.
45-åringen er prosjektleder fra arkitektfirmaet A-lab i Oslo, der hun også bor.
Hun er oppvokst i Lillesand og bodde i Kristiansand fra hun var sju til ni år gammel.
Faren tegnet FiskebryggaLøvdahl har hatt en hovedrolle i et bredt sammensatt team av arkitekter, byutviklere og ingeniører som har lagt ned atskillig tid og sjel i å designe Kanalbyen på Kristiansands gjeveste solside.
— Det har vært en utrolig gøy og spennende jobb, og en veldig lærerik prosess med mange dyktige fagfolk. Det som er veldig unikt med Kanalbyen er at den ligger så tett på sentrum, samtidig som den ligger nærme et fantastisk naturområde, mener hun.
Faren heter Jan Egil Løvdahl (71), kjent arkitekt med base i Kristiansand. Og moren Dagny Anker Gevelt (71) var kulturdirektør i Kristiansand kommune fra 1994 til 2009.
Løvdahl senior hadde rollen som reguleringsarkitekt for Silokaia-planen fram til A-lab og datteren ble engasjert da nye eiere kom på banen i 2013.Det var også han som utformet Gravanekanalen og Fiskebrygga på oppdrag fra havnevesenet. Den ble offisielt åpnet i desember 1995 og er i dag et av byens mest populære treffsteder.
De første skissene for Kanalbyen ble kastet på Byfjorden da nye forutsetninger så dagens lys: Cruisehavna ble bestemt flyttet og tankanlegget fjernet.
335 meter kanalFire arkitektmiljøer ble invitert til parallelloppdrag. Ideen om en langsgående kanal, 335 meter lang, ble lansert av arkitekt og byutvikler Lin Skaufel fra København, og utbygger kjøpte den tvert.
A-lab ble valgt til reguleringsarkitekt og har hatt oppdraget med å skissere fram kanalforløp, byrom, bebyggelsesstruktur, arkitektur og utomhusområdene med blant annet den spektakulære offentlige badeplassen ytterst.
— Det er viktig at Kanalbyen oppleves som gode byrom og et sted som tilfører noe. Ikke bare til boligene som er der, men området skal føles som en berikelse for Kristiansand. Bydelen blir en del av hele opplevelsen med å vandre langs Strandpromenaden, sjøen og havna, gjerne kombinert med en tur rundt Odderøya, fremholder prosjektlederen, som før hun begynte i A-lab for 12 år siden underviste i urbanisme på Arkitekthøgskolen i Oslo. På samme måte som Kvadraturens kvartaler består av ulike hus, blir fasadene mangfoldige i uttrykk og materialer. Å bevege seg langs og mellom de 11 bygningene i første byggetrinn skal gi varierte, visuelle inntrykk.
En annen hovedtanke: Ingen av bygningene skal ha baksider, kun forsider.
Fremfor store, åpne plasser skal Kanalbyen romme intime møtesteder der folk flest kan sette seg ned, eller naboer slå av en prat over hekken. Fellesarealene har forrang, med tydelig grense til beboernes private hager.
Litt «italiensk landsby»Mens kanalen drar tankene mot Venezia, sier hun følgende om uteområdene:
— Det blir litt italiensk landsby-aktig, hvor man kan tenke «oi sann, nå er jeg nokså nær der folk bor», sier Tonje Løvdahl.
- Det kan vel gi en følelse av å bo på utstilling?
— Det tror jeg absolutt ikke, førsteetasjene blir ganske godt skjermet. I Oslo er leilighetene på gateplan tvert imot ganske populære. Hvis man har små barn blir fellesarealer og lekeplasser så lett tilgjengelige.
Hun kaller samspillet mellom dyktige planleggere for suksessfaktoren i Kanalbyen. Dernest roser hun utbyggerne for å være visjonære og kvalitetsbevisste, samtidig som de makter å regne prosjektet hjem.— Vi har jobbet med at alle leilighetene, uansett hvor de ligger, skal ha nærhet til helt vesentlige kvaliteter på stedet. Byfjorden og den nye kanalen er veldig klare kvaliteter, det samme er naturlandskapet og skogen på øya, sier Tonje Løvdahl.
Kanalbyen skal etter planen prosjekteres i åtte byggetrinn, og arkitekten fra Lillesand håper å bli med videre:
- Deretter blir det spennende hvordan Vestre Havn blir utviklet.
- Du vil bidra der også?
— All byutvikling er spennende, smiler prosjektlederen.
- Får en helt egen identitet
- Kanalbyen er veldig spennende. Den tilfører en ny type arkitektur som ikke finnes i andre deler av byen. Det gjelder fysisk utforming, men også måten bebyggelsen er planlagt på. I Kvadraturen har vi kvartaler, på Tangen er det lameller, mens Kanalbyen får tunbebyggelse i stort format, med en helt egen identitet, sier plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.
Flere kommunale etater har jobbet tett med byggherren, fordi det er mange tekniske løsninger som må klareres. For kommunen har koblingen til turområdet og siktlinjer fra Odderøya over og mellom bebyggelsen vært sentrale momenter.— Selv om det bygges store, sammenhengende strukturer, har de klart å bryte opp i spennende enkeltelementer, fremholder Moe, som selv har lang fartstid som arkitekt i byen.
Kanalbyen ble vedtatt av bystyret i fjor, mens bygghøyden ble avklart allerede i 2010. Bygningene blir på mellom fire og 14 etasjer, men skal ikke overstige åsryggen bak. Ytterst ligger «de tre søstre» med 150 leiligheter.
Stor interesse før salgsstart1. september starter salget av de første 126 leilighetene i Kanalbyen. Rundt 400 personer har foreløpig meldt seg på informasjonsmøtet i Kilden 29. august.
— Vi er fornøyd med det arkitektoniske grepet som sådan, med kanalen og måten bydelen er tilpasset inn mot Odderøya. Det er god variasjon i byggstrukturen, og vi har klart å få til en fremside mot både kanalen og promenaden langs sjøen, mener Sven Erik Knoph, daglig leder for Kanalbyen.
Prisene i første byggetrinn spenner fra 1,6 til 13 millioner, mens over halvparten koster under fem millioner. Snittprisen er i underkant av 60.000 kroner per kvadratmeter.Med oppstart på senhøsten og to års byggetid er boligene klare for innflytting til jul i 2018. Prosjektet eies av Kristiansand Havn (50 prosent), J.B. Ugland Eiendom (40 prosent) fra Grimstad og Vedal Utvikling AS (10 prosent) fra Oslo, som innledet samarbeid i 2013.
Synes prisnivået i Kanalbyen virker fornuftig
Her lages ny bilvei opp til Odderøya
Her skal det bygges fram til 2030