— Dette er et fantastisk spennende arbeid å delta i, sier Ingunn Håkonsen, feltleder for utgravingene på Torvet i Kristiansand.

Et håndplukket team med arkeologiske eksperter fra Norge, Polen og Sverige arbeider nå på spreng med utgravinger på Nedre Torv, der det i tidligere tider lå en kirkegård.

Dette er de mørke rissene av en kiste i sanden på Nedre Torv i Kristiansand, før arkeologene begynte å grave fram levningene til personen som trolig ble begravd på stedet på 16-1700-tallet. Foto: Tormod Flem Vegge
Skjelettet i kisten graves ut. Arkeologene starter av praktiske årsaker med å avdekke hodeskallen, for deretter å grave fram resten av skjelettet. Foto: Tormod Flem Vegge

Bakgrunnen for prosjektet er at det skal bygges et nytt parkeringshus på stedet.

Byens første innbyggere

Et møysommelig og tidkrevende arbeid foregår i arbeidsgropa. Tydelige sorte riss av kister blir synlige, etter som lag med sand fjernes. De mørke rissene er materialer fra gamle kister som har gått i oppløsning. Det som en gang var kister, oppbevarte trolig levningene til noen av Kristiansands første borgere, som bodde i byen mellom år 1600 og 1700. Byen ble for øvrig grunnlagt i 1641. Ved hjelp av ulike redskaper fjernes sanden som ligger mellom kistekantene, og det avdekkes skjeletter. Torsdag ble det første skjelettet avdekket og fjernet. Fredag var teamet i gang med å åpne opp nye graver.

Vil finne sykdommer

Rundt klokka 11.00 kostet to arkeologer fram pannen til en av byens gamle innbyggere. En hodeskalle kom etter hvert til syne.

Fredag gjorde arkeologene dette funnet. Gjenstanden er trolig et beslag på en kiste. Foto: Tormod Flem Vegge

Det arkeologiske arbeidet startet mandag. Arbeidet skal fortsette ut oktober. Planen er å grave fram mellom 40 og 50 skjeletter. Disse skal bevares for fremtiden.

— Levningene skal analyseres. Dermed kan vi finne ut hvordan befolkningen i byen levde og døde. Vi kan blant annet oppdage spor av sykdommer og skader, og vi kan finne ut hvilke sykdommer byens første borgere hadde, forteller Håkonsen.

Også tenner skal analyseres. Stoffer i tannemaljen kan avdekke hvor i landet personen vokste opp, noe som igjen kan si noe om hvor folk som bosatte seg i Kristiansand kom fra.

Skal digitaliseres

Ved hjelp av et fotoapparat, en GPS og avanserte dataprogrammer, skal utgravingsstedet dokumenteres digitalt.

Saken fortsetter under videoen!

— Min oppgave er å lage tredimensjonale datamodeller fra utgravingen, og samle inn statistikk, forklarer Kristoffer Brink, historisk arkeolog fra Lund i Sverige.

- Har du oppdaget noe spesielt så langt?

— Kistene vi har funnet ligger ikke i samme retning. Normalt sett skulle de døde ligge med hodet vestover og med kroppen i retning øst. Vi ser at kistene ligger i ulike retninger, på grunn av at de er begravd langs en vei eller i retning med hvordan kirken var plassert, sier Brink.

— Dette sier noe om at kistene vi har avdekket er begravd under ulike tidsepoker, fortsetter han.

På stedet har det gjennom tidene stått fire ulike kirker. Den første var en trekirke, «Trefoldighetskirken», som ble innviet i 1646. ## Mange nysgjerrige

Mange skuelystne samlet seg foran gjerdene rundt arbeidsstedet fredag, for å ta utgravingene nærmere i øyesyn.

— Jeg synes det er interessant å se hva de skal grave fram. Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli arkeolog, sier Silje Pedersen Wizø.

Helge Refsnes tok også en kikk ned i arbeidsgropa.

— Jeg har funnet ut at det ikke er noen kjente her, kommenterer han.

Fredag var arkeologer i full gang med å avdekke skjeletter fra kirkegården som en gang i tiden befant seg på Nedre Torv i Kristiansand. Foto: Tormod Flem Vegge