Denne uka har jeg fått følge en av Norges mest kjente 17-åringer i det som nok var hans største øyeblikk i livet til nå.

Onsdag ble Kristoffer Ajer presentert som Celtic-spiller, noe han skal være i fire år fremover fra sommeren.

Foran et 20-talls britiske journalister fra avis og TV snakket han rolig og behersket om hvor stort dette var, på en engelsk som bør gi toppkarakter på KKG før endelig avreise til Skottland.

Steffen Stenersen, sportsjournalist i Fædrelandsvennen.

Etter seansen var det imponerte skotter Fædrelandsvennen snakket med, som var overrasket over hvor moden en 17-åring kunne fremstå.17 år. Da jeg hadde fylt 17 var jeg i bunn og grunn rimelig fornøyd med å ha tatt mopedlappen, og prøvde til det ytterste å skjule for mine foreldre at talentet mitt for å drikke øl og se fotball sammen med kamerater var atskillig større enn å faktisk utøve idretten selv.

Det er lett å glemme hvor gammel Kristoffer Ajer egentlig er.

Norske fotballfans roper høyt når det går for lenge mellom hver gang Martin Ødegaard ikke får spille for Real Madrids A-lag, og jeg kan garantere at mange vil være kritisk til klubbvalget til Ajer om han ikke får tillit av Deila de første månedene. Mange er allerede kritiske.

Ole Gunnar Solskjær sa følgende til TV 2 om Ajers karrierevalg.

— Det kommer jo an på hva han er ute etter. Best mulig utvikling eller andre ting. Vi kunne utviklet ham hos oss.

Disse gutta skal ikke være på topp nå. En naturlig alder for fotballspillere å "peake" er rundt 26-27 år. Kristoffer Ajer når den alderen i år 2025. Ajer vet det, og har is i magen.

Derfor bør også vi andre ha det. Journalister, klubber, trenere og supportere. Ikke hopp på enhver kritikk som kommer mot disse ungguttene. Når man er 17 år gammel har man nok med finne seg til rette i nytt land, i et nytt miljø. Foran kamera vil de fremstå som reflekterte og voksne for alderen, men disse guttene er fortsatt ungdommer som bak kamera vil ha de samme usikkerthetsmomentene andre ungdommer opplever. De har mye å lære, og Ajer og hans rådgivere mener den beste skolen per nå er i Glasgow.

Men fotballen er en annerledes verden enn den du og jeg lever i. Man må leve med kritikk av det man gjør, uansett hvor urettferdig den kan være. Det vil Ajer få kjenne på, og lære av i Skottland. Min oppfordring er dog å holde på realismen i kravene vi som utenforstående stiller til en 17-åring. I påvente av Norges Zlatan er vi så ivrige etter at talentene skal sprinte til toppen, at vi glemmer at det i utgangspunktet er et maratonløp. Med et knallhardt felt.

Jeg ble stående å se på Kristoffer Ajer da fotografene hev seg over ham da han poserte med sin nye drakt på indre bane på mektige Celtic Park. For aller første gang kunne man ane en viss nervøsitet, en viss usikkerhet i blikket til gutten som ble tidenes yngste eliteseriekaptein i fjor. Mulig han da skjønte at dette blir noe helt annet, noe mye større enn Start og Kristiansand.

Men skulle Ajer mislykkes i Celtic er ikke det slutten for han. Det er ikke i denne kontraktstiden Ajer blir på sitt beste. Men det er nå han vil få uvurderlig erfaring med hvordan det er å leve under et press få kan forestille seg. For det er få plasser forventningene er like store som i den grønne delen av Glasgow, 17 år eller ikke. Den læringen vil du ikke få ved å spille foran 8.000 i Romsdal.

Vi kan diskutere klubbvalget så mye vi vil, men du vil ha større utvikling i en klubb som Celtic enn i alle norske klubber. Selv om Celtic riktig nok ble utslått av nettopp Molde i Europa League, vil Europa i det lange løp være nærmere i Skottland, og kamphverdagen være bedre i Celtic enn på Aker stadion.

Så får Ole Gunnar Solskjær mene det han vil.