Ikke klarer vi å vinne fotballkamper. Ikke klarer vi å trekke folk til Aspmyra. To supportergrupper, ja det skal vi jammen meg ha. Det skurrer litt.Sesongen 2015 har startet på en helt forferdelig måte. Ett eneste, fattig, grått poeng på de fire første kampene. Jeg vil gråte når jeg tenker på det.
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Jeg vil knuse noe. Jeg vil gjøre opprør. Jeg vet det ikke hjelper, men det er så frustrerende å tenke på hvor dårlige Glimt egentlig har vært.
To supportergrupper
Ja, klart var vi gode mot Molde og Odd, men det er da vel ingen som teller gode forsøk på slutten av sesongen. Poeng, det er det som teller.
Vi klarer å produsere talenter i hopetall. På de aldersbestemte landslagene kryr det av Glimt-gutter, og det har det gjort i mange år. Anders Konradsen, Stefan Johansen, Daniel Berntsen, enda flere. Vi husker dere selvfølgelig, men minner er ikke det vi lever på i en sesong der alt går til helvete og enda lengre. Vi trenger resultater nå, og vi trenger at de nye spillerne trer frem i lyset.
Den gule horde har i alle år vært supportergruppa på Aspmyra. Ingen over, ingen ved siden av. Helt til noen rebeller bestemte seg for at "hei, vi trenger en til". Bodø er kanskje en av de minste byene som har lag i den øverste divisjonen i Norge. Vi er det desidert dårligste laget i år. Det kommer knapt folk på Aspmyra.
To supportergrupper, ja takk. Og i tillegg så nekter de å synge sammen. Unnskyld utrykket, men hva f... er problemet egentlig? Handler ikke fotball om samhold og kjærlighet til klubben i vårt hjerte. Sist jeg sjekka så var det i alle fall slik.
Jeg blir bare provosert
Ikke misforstå meg helt. Jeg liker ideen. Det er veldig sprekt gjort av disse rebellene. Det er deres egen måte å skape entusiasme på, og jeg liker det. Tanken er god, men det hele fungerer litt dårlig. Spesielt siden vi er den dårligste klubben i Tippeligaen for øyeblikket. Dette er ikke rettet mot hverken Den gule horde eller den nye gruppa 1916, den er rettet mot klubben i mitt hjerte. Det blir litt flaut.
Dere som sitter oppe på de behagelige kontorstolene deres og sjekker Facebook og oppdaterer Twitter, vær så snill og gjør en innsats for at folk skal ha et ønske om å komme på kamp. Vær litt kreative til en forandring. Jeg gidder ikke skrive mer om dette, for alle vet hva jeg snakker om. Jeg blir bare provosert. Irritert. Forbanna.
Bodø/Glimt for evig? Ja, Bodø/Glimt til jeg dør. Om jeg får alzheimers, slag eller hva det måtte være, jeg kommer alltid til å elske klubben i mitt hjerte. Men gjør en litt ekstra innsats for at jeg og andre skal gjøre nettopp det.
Fem prosent på kamp
En by, 50.000 innbyggere, ett lag i Tippeligaen, to supportergrupper og 2500 på kamp. Fem prosent av Bodøs befolkning går på kamp annenhver søndag. Les hele det der på nytt igjen, og du kommer fortsatt ikke til å forstå det helt. Jeg ler litt av det hele. Det er tragikomisk. Vi er blitt et merkelig fenomen.
Nå kan dere gjøre narr av oss, Østlendinger. Harseler med oss alt dere makter, som dere til støtt og stadighet gjør. Vi har bare ett poeng, vi vet det.
Vi står nakne på bare bakke nå, ingenting å skjule oss bak. Vi skal uansett aldri gi opp. Vi skal berge plassen i Tippeligaen også i år. Det er langt fra avgjort, vi er bare litt seine med å komme i gang.
Jeg gir aldri opp.
Rønna fra den kalde krigen
Troen visner, jeg begynner å bli skeptisk