Vi hadde troen på Ulrik Saltnes før sesongen. En mann som skulle ta opp den gode arven på den defensive midtbanen til Bodø/Glimt. En spiller som skulle være limet på midtbanen, som skulle styre et 4-3-3-system på en mesterlig måte. En spiller i en rolle som på mange måter symboliserer det Glimt alltid har vært gode på. Har han klart det?
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Mine umiddelbare tanker forteller meg at han ikke har mestret rollen ett hundre prosent. Vi har sluppet inn ti mål på de tre første kampene. Forsvaret sin feil tenker du? Mye hviler også på vårt unge anker, Ulrik Saltnes.
Skal være sjef
Han spiller i en rolle med så ekstremt mye ansvar. Han skal holde midtbanen samlet, være sjef for de to indreløperne sine. Han skal fungere som en ballfordeler og en tempostyrer av spillet. Hva er det jeg mener han ikke klarer?
Min mening er at han ikke er den ballfordeleren han skal være. Alt for ofte går ballen tilbake til stopperne.
Han har flere ganger hatt muligheten til å vendt seg med ballen for så og slå den oppover i banen, noe han veldig sjeldent har valgt og gjort. Han har dessuten hatt en del slurvete langpasninger. Gode tanker, men det blir liksom med tanken, for utførelsen har vært heller dårlig.
Christian Berg var vår siste, store defensive midtbanespiller. En defensiv spiller med en offensiv tankegang. Ballen gikk hurtig når Berg var involvert. Ballen gikk framover. Ikke det at han scoret så mange mål, men han kom ofte fra dypet og knallet til med et helt enormt tungt tilslag.
Det har ikke Ulrik klart til nå. Vår kjære Christian Berg hadde ikke bare offensive kvaliteter med ball, han var en mester i det defensive. Et høyt tempo i kroppen og en stor evne til å lese spillet. Han var heller ikke bare limet på midtbanen. Han var alt. Han var lim, dobbeltsidig teip, magnet og det som ellers måtte være. Han var en hersker i Glimt-systemet.
Sliter med tempoet
Chatto var mannen som skulle ta opp arven. Han fungerte så som så i fjor. Han har vært skadet i oppkjøringen til årets sesong, og er derfor ikke hundre prosent klar enda. Vi har satt vår lit til den unge Brønneysund-gutten, Ulrik Saltnes.
Ulrik er en god fotballspiller, det vet jeg. Jeg har selv spilt mot han, og det var slettes ikke enkelt. Men det kan se ut som han sliter litt med tempoet i Tippeligaen.
Han er litt for sein inn i duellene. Han vinner for lite dueller, både langs bakken og i lufta. Til tider virker det som om han blir litt for lett i kroppen. Forflyttningsevnen hans er heller ikke av beste kvalitet.
Hjemmebrent i losjen
Men jeg kan godt ta fram noe positivt også, for det finnes noe av det også. Jeg så kampen mot Odd på Aspmyra. Han hang litt etter hele veien, og fikk vel kanskje litt lite hjelp fra indreløperne sine til tider, det skal sies.
Men en ting jeg likte å se var når han virkelig bestemte seg for å vinne ballen. Det er selvfølgelig en innstilling som skal være der i 90 minutter, og det tror jeg kommer. Det kom bare tidvis mot Odd, men når det kom så var det deilig å se på.
Man kunne se et killer-instinkt i øynene på Ulrik i de få situasjonene, og da vant han ballen. I de situasjonene var det aldri noen tvil.
Aspmyras egen jury kåret Saltnes til banens beste spiller mot Odd. Unnskyld ærligheten og mitt hardbarka fotballhjerte når jeg sier det jeg skal si nå. Uforståelig. Ikke rett i det hele tatt.
Jeg har tro på at Ulrik Saltnes kan bli en virkelig god spiller på sikt, men han var ikke best mot Odd. Kanskje satt juryen i losjen sin og nippet litt hjemmebrent med en Petterøes 3 i kjeften, for det var slettes ikke rett. Jeg kan si meg enig i mye, men ikke i dette.
Jeg er glad i deg
Ulrik Saltnes, jeg er kun en enkel ungdom med kjærlighet for Glimt. Jeg sier dette fordi jeg er glad i deg og dine lagkamerater.
Ta det til deg om du vil, kast det bort om du ikke bryr deg.
Jeg har virkelig troen på deg, det skal du bare vite. Jeg vet du er en bra fotballspiller, og jeg vet du kan bli bedre.
Men du har en jobb å gjøre.
Rønna fra den kalde krigen