Jørund Johansen, Bodø/Glimt-supporter. Foto: Aleksander Andersen

Jeg stod i kiosk-­køen på Aspmyra under kampen mot Molde, da jeg pluttselig fikk for øret en interessant samtale bak meg. De to gutta var fra østlandet, og den ene spurte den andre "hvor gammel tror du denne rønna er?". LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Kompisen var meget kjapp på avtrekkeren og svarte "det hele minner meg litt om den kalde krigen".

Kaldt, kalderes, kaldest

For Aspmyra er ikke noe vakkert syn ved første øyekast. Det kan til og med jeg si, en supporter som elsker vår lille rønne fra den kalde krigen.

Det er vidåpent over alt, ikke noe harmoni i noe av bebyggelsen rundt gressmatta. Den er rett og slett på grensen til stygg, men det skal jeg være litt forsiktig med å si. Men åpen, det er den.

Og er det noe pluss å ha en helt åpen stadion i Bodø? Spørsmålet svarer vel egentlig seg selv. Det er kaldt å komme til myra. Det trekker overalt, for det er kun ett hjørne av stadionet som er tett.

På den ene siden, rett bak målet, har vi en bitte liten tribune der det så og si aldri sitter folk. Jeg har vært på kamp og spottet en ensom mann på den tribunen, så glissent kan det være.

På langsiden bak innbytterbenken har vi den gamle tribunen, Sparebank 1-tribunen som den heter nå. Det er litt sjarm her, nettopp fordi det er så gammelt. Men det er kaldt.

Ikke tak over hodet, stakkars

Det er alltid ganske bra med folk her, men det er alltid kaldt. Det kommer sur vind fra alle kanter. Men vi presser oss sammen og står kampen ut uansett vær.

Rett nedenfor den gamle tribunen er ståplassene. Jeg synes av og til litt synd på bortesupporterne, for de blir som oftest plassert her. Ingen vegger rundt seg.

Ikke noe tak over hodet. Stakkars de trofaste supporterne fra bortelaget som har reist langveis fra for å støtte laget sitt. Jeg ble litt varm om hjertet under en kamp i fjor under en kamp. Jeg tror det var Strømsgodset vi møtte, og det var et helt forferdelig vær, spesielt for godt vante østlendinger.

Glimt inviterte Godsetunionen opp på den gamle tribunen, der de i det minste fikk tak over hodet. Bare det gjorde at det ble en vakker stemning på hele Aspmyra. Vakre bilder.

Så har vi den store, mektige tribunen på den andre langsiden. Den er vakker å se på. Du får et lite inntrykk av at Glimt har fått til noe. Den er vakker både innvendig og utvendig. Den er ikke noe spesiell i forhold til andre stadioner i Norge, men for oss i Bodø så er den stor og mektig.

Men hva finner vi på den siste kortsiden? Ikke rare greiene. Det er en vegg. Ingen tribune, kun en vegg. Her har de bygget leiligheter og en butikk. I mine øyne, ikke slik en stadion burde være. Veggen ødelegger det hele litt. Ikke at vi hadde klart å fylle den opp uansett, men det er veldig lite sjarmerende.

En gammel brakke

Og hva finner vi i hjørnet av veggen? Åpent, som vanlig, men også pressebua. Her får alle med pressepass komme inn. Det hele høres kanskje fancy ut, men det er ikke noe spesielt med den. Det er en gammel brakke, sikkert fra noen arbeidere som var her en gang i tiden. Intet mer, intet mindre.

Jeg liker Aspmyra, jeg liker sjarmen ved stort sett hele stadionet, men jeg skjønner godt at andre ikke er imponert. Det er så kaldt at til og med da Molde var på besøk, så måtte Tor Ole Skullerud skifte fra sin stilrene frakk, til en litt mindre kledelig boblejakke. Det skal være surt og kaldt å komme til myra.

Kom til rønna fra den kalde krigen. Kom og støtt laget ditt. Jeg har enorm respekt for de som reiser helt til Bodø for å gjøre akkurat dette. Men du kommer på eget ansvar. For du vet det blir surt, men vi i Bodø skal ta deg i mot med åpne armer. Og kanskje er du så heldig at du kommer til et skikkelig drittvær og får sitte oppe på tribunen sammen med oss.

Vi som bor her i landsdelen vet hva vi gir oss ut på, så det er ikke synd på oss.

Vi kler oss for kamp. Vi jubler oss i varmen, selv om det ikke har vært tilfelle i den første kampen denne sesongen, men vi vet vi kommer til å juble oss varme resten av sesongen.