Rune Solenes Opstad, Molde-supporter.

Jeg vil gjerne få starten denne bloggen med å takke RBK-bloggerne for sin innsats denne våren. Ikke fordi jeg er spesielt enig i innholdet eller spesielt imponert over analysene, men fordi hver gang de omtaler Molde FK (og det er ofte) så får de alle som har hjertet sitt hos de blåhvite til å slå enda tettere ring rundt laget sitt. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Nå satser vi mer på Lotto enn en gjennomsnittlig verdaling for å øke grasrotandelen til Molde, vi spiser så mye pølse på stadion at vi nærmer oss deltakelse i slankekrigen og vi heiser både to og tre MFK-flagg i hver flaggstang. Fortsett det gode arbeidet.

Sjekker alltid terminlisten

En ting har Molde og Rosenborg supporterne til felles: Når terminlisten kommer før jul så er tidspunktet for oppgjørene mellom Molde og Rosenborg det første man sjekker. Uansett hva som er tabellsituasjon så er dette de to viktigste kampene i året.

RBK-legenden Nils Arne Eggen og den gang Molde-trener Åge Hareide etter ett av mange oppgjør mellom de to lagene. Foto: NTB Scanpix

Og utgangspunktet har vært svært så forskjellig. Noen år har MFK reist opp til en fryktet bortebane, ikke bare for norske lag, men også for europeiske storklubber. Rosenborg hadde lenge en økonomi og et sportslig overtak som ga dem en rekke av seriemesterskap som man trodde skulle bli nærmest umulig å bryte.

Slo RBKs poengrekord

Men selv i denne perioden så fikk vi (sett fra Molde) noen legendariske oppgjør. Da Molde slo ut Rosenborg i cupen i 1994 og Eggen i affekt uttalte at bortelaget spilte "rævafotball", vil for alltid være en del av folkloren i Romsdal. Morsommere kan ikke fotball bli. Kanskje bortsett fra da MFK slo poengrekorden til Rosenborg i fjor.

Dette var da også "figurenes" tid. Mens dagens kampintervju er like interessante som en ventekø til tannlegen, så kom det i denne perioden gjerne ett eller annet som fikk folk til å sette lørdagsgodtet i halsen. Noe morsomt, noe dumt — men ganske så underholdende.

Trønderrock i moll

Men fotballen er på en mystisk måte alltid syklisk. Det som går opp vil før eller senere komme ned igjen. Så også med Rosenborg. Plutselig var mye av pengene borte. Dyrekjøpte spillere sviktet. Champions League pengene strømmet ikke lenger inn. Trønderrocken ble spilt i moll og trenerne kom og gikk oftere enn poteten ble tatt opp i Orkdal.

Det var nemlig på tide med ett maktskifte. Det hadde sikkert vært lettere for trønderne om det var Brann eller Vålerenga som tok over hegemoniet. Men det var altså lillebror fra Romsdal. Nestenlaget ble gullaget. Tre seriegull på fire år. Stor suksess i cupen. Når lagene møttes i cupfinale så Rosenborg ut som om de hadde tapt kampen på forhånd og selv når de tok ledelsen virket det som troa på seier ikke var særlig hjertelig.

Sannelig kunne man si at tingene hadde forandret seg.

Bortesvingen blir ikke tom

Molde fikk nå tak i mange av de største talentene. Flere ble utviklet fra å være talenter til å få landskamper og bli ettertraktet av utenlandske toppklubber. Speiderdelen av tribunene gikk fra å være tomme til å bli rene Noas Ark. Her kom man fra alle himmelretninger.

Denne sesongen er det Rosenborg som har startet best, mens Molde har slitt med å få ut sitt potensiale over lengre perioder. Det betyr ikke at bortesvingen på Lerkendal blir tom, den blir like full som i fjor.

For etter mye stang ut mot Vålerenga så værer romsdalingene noe i forkant av denne kampen. De værer en ny klassiker.

Som de sier i promoen for kampen på radio 1Fm, «lørdag har Rosenborg gleden av å ta i mot Norges beste fotballag». Vi glær oss.